Ikke spor av et dobbeltspor

Hvor langt skal den demografiske utviklingen få komme før det tas grep for en dreining i helsetjenestene?

Det haster med å dempe behovet for de mest kostbare helse- og velferdstjenestene. Styrket grunnfinansiering og flere frie midler til sykehus og kommuner må resultere i at byggingen av et dobbeltspor starter nå.

De tre siste perspektivmeldingene har tydelig vist at det er behov for å tenke nytt. Stadig flere eldre og utenforskap blant yngre utfordrer samfunnet. Vi kan ikke fortsette å gi helse- og velferdstjenester på samme måte som før, med et ensporet fokus på pleie.

Det er for kostbart, og det er ikke nok sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi har visst det lenge. Hvorfor tas det ikke på alvor?

Jeg har tidligere skrevet om behovet for et dobbeltspor i helse- og omsorgstjenestene. Et spor for pleie og omsorg vil alltid være nødvendig, men det er like viktig med et solid spor for de helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenestene. Det er de sistnevnte tjenestene som sikrer at flest mulig kan bo hjemme lenger, klare seg selv, stå i arbeid og delta i samfunnet.

I skrivende stund ser det ut til at statsbudsjettet for 2022 vil styrke grunnfinansieringen av sykehusene og de frie midlene til kommunene, men hvem kan garantere at dette skal gi et dobbeltspor og en skrikende nødvendig styrking og dreining i helsetjenestene?

Nå må alle sykehus og kommuner sikre et løft for de ressursutløsende tjenestene som bidrar til at folk kan klare seg selv – tjenestene som tar utgangspunkt i den enkeltes potensial og det som er viktig for den det gjelder.

Spekter og Oslo Economics’ utredning fra 2020 løfter fram at rehabilitering bidrar til å bringe folk tilbake i jobb og utdanning, eller at det reduserer kostnader til annen behandling og omsorg.

I sykehusene må tidlig rehabilitering bli en regel og ikke et unntak. Tidlig rehabilitering med tverrfaglige team, allerede i intensiv fase, lønner seg ved traumatisk hjerneskade. Det har gitt resultater, som kortere liggetid på sykehus og bedre funksjon 12 måneder etter oppstått skade.

Både sykehus og kommuner må nå bruke styrkingen av grunnfinansiering og frie midler til å bygge det nødvendige dobbeltsporet.

Oppdal kommune har gjennom et prosjekt synliggjort hvilke besparelser pleie- og omsorgstjenestene har av ergoterapitiltak. Deres resultat viste at én ergoterapeut i 60 prosent stilling kunne redusere kommunens pleiekostnader med 1,5 millioner kroner på ett år. Ergoterapeutene jobber inn sin egen lønn og sparer fortsatt kommunen for penger. Likevel har Oppdal nølt med å prioritere en økning i sine 1,2 årsverk ergoterapi.

Samfunnet har ikke råd til mer nøling. Det lønner seg å ansette flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Det lønner seg å satse på helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering.

LHL Hjerneslag har kalt de store geografiske forskjellene innen rehabilitering for postkodelotteri. Det er dessverre en svært god beskrivelse. Dekningen av ergoterapeuter varierer enormt. Landsgjennomsnittet i kommunene er 5,9 ergoterapeuter per 10.000 innbyggere. Fortsatt er det et titalls kommuner som ikke har ergoterapeut, og kommuner som ligger over landsgjennomsnittet, har likevel ventelister.

Selv om nevnte Oppdal kommune nå ser ut til å øke én av sine to stillinger i 2022, vil kommunen fortsatt ha bare 2,8 ergoterapeuter per 10.000 innbyggere.

Stemoderlig behandling av de helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tjenestene gir unødvendig stor belastning på blant annet hjemmetjenester og institusjonsplasser. Det haster med et paradigmeskifte og bygging av et dobbeltspor i helse- og velferdstjenestene.

Alle vet det, men det skjer forsvinnende lite. Med en økning i grunnfinansieringen og de frie midlene til sykehus og kommuner kan det ikke lenger være greit å sitte på gjerdet.

Bærekraften i helsetjenestene er truet. Ansett flere ergoterapeuter nå! Det lønner seg for samfunnet og gir innbyggerne et bedre hverdagsliv.