Våre tillitsvalgte kjemper hver høst, når budsjett for neste år skal vedtas, for å sikre ressurser til barnehage og skole, for å gi alle barn god utdanning, skriver sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet.

Våre tillitsvalgte kjemper hver høst, når budsjett for neste år skal vedtas, for å sikre ressurser til barnehage og skole, for å gi alle barn god utdanning, skriver sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet.

Foto: Colourbox
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hvor er dere for elevene når det gjelder, KS?

Hvorfor er ikke KS mer opptatt av å sikre at alle elever får opplæring fra lærerutdannede lærere i en tid der nettopp lærere forventes stadig å løse flere oppgaver innenfor sitt klasserom?

På samme måte som under pandemien, har det igjen blitt oppmerksomhet rundt hvor viktig skolen er for elevene. Det er bra! Er det noen som er opptatt av hvor viktig skolen er for elevene og kjemper for deres rettigheter, er det lærerne.

Politikerne må sikre at alle elever gjennom den nye opplæringsloven sikres en kvalifisert lærer.

Å følge elevene tett opp, er en oppgave som for mange lærere gir jobben mening, men som også er en belastning for læreren å stå i. Hver enkelt elev skal følges opp, og undervisningen skal tilpasses den enkelte i et mangfoldig klassefellesskap. Hver dag må mange lærere kjempe mot systemet for å få ressurser til å tilby den opplæringen og tilbudet enkeltelever de har ansvar for trenger.

Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at færre elever har behov for spesialundervisning. Det vil si at elevens behov skal ivaretas innenfor ordinære rammer.

Samtidig viser flere rapporter til at rundt halvparten av spesialundervisningen gis av ufaglærte, og statistikk fra Udir viser at siden skoleåret 2009–10 har gjennomsnittlig antall assistenttimer økt betydelig. Utdanningsforbundet har lenge uttrykt bekymring for denne utviklingen.

Det er tydelige politiske føringer om at den enkelte elevs behov skal kunne ivaretas og følges opp innenfor klassefellesskapet. Dette handler blant annet om at spesialundervisning i størst mulig grad skal gjennomføres i det som omtales som et inkluderende fellesskap, innforstått i klasserommet. Det samme gjelder tiltak som fremmer et godt skolemiljø. I dette arbeidet er lærerens kompetanse helt avgjørende for elevene.

Hvorfor er ikke KS mer opptatt av å sikre at alle elever får opplæring fra lærerutdannede lærere i en tid der nettopp lærere forventes stadig å løse flere oppgaver innenfor sitt klasserom?

Våre tillitsvalgte på alle nivåer kjemper hver høst, når budsjett for neste år skal vedtas, for å sikre ressurser til barnehage og skole, for å gi alle barn god utdanning. Til tross for dette er kutt i kommunebudsjettene nærmest som tradisjon å regne. Som for eksempel i Trondheim kommune, der kommunalsjefen i budsjettet for 2021 la fram et budsjettforslag som forutsatte at minstenorm for lærertetthet ville bli fjernet i ny opplæringslov som er under arbeid.

Og Trondheim er ikke alene. I en undersøkelse fra Respons analyse høsten 2020 svarte Utdanningsforbundets rektorer at 62 prosent av skolene i Norge måtte planlegge for kutt i budsjettet for 2021. Kutt skjer både ved reell nedgang i budsjettet, men også ved at stadig nye oppgaver blir lagt til skolen uten styrking av budsjettet.

I slike prosesser trenger vi flere som er bekymret for elevene, og ikke bare under pandemi og streik. Hvor er oppfordringer fra KS om å satse på barn og unge da?

Dette skjer samtidig som kommuner og fylkeskommuner stadig skal overta flere oppgaver og ansvar fra det statlige støttesystemet, både innenfor den spesialpedagogiske tiltakskjeden med nedbygging av Statped og innenfor oppvekstsektoren med barnevernsreformen. Disse omstillingene fører til et økt kompetansebehov i kommuner og fylkeskommuner og enda større press på kommuneøkonomien.

De sårbare barna blir år etter år de store taperne i denne kampen, og den enkelte lærer står igjen med et stort ansvar. Med alt dette som bakteppe, er arbeidsgivers beskjed til alle landets lærere fortsatt: Løs det!

At KS nå argumenterer mot en lovlig og nødvendig lærerstreik, ved å skyve disse barna og elevene foran seg, faller derfor på sin egen urimelighet og er lite troverdig.

Å finne løsninger krever dialog. Til nå har det vært stille fra KS, foruten et mye omtalt leserbrev. Er det å ta på alvor samfunnsmandatet de er gitt av politikerne; å ha ansvar for norsk skole?

Kjære politikere, det haster nå. Det haster å ta grep for å sikre at alle barn også i framtida får den opplæringen og danningen den norske fellesskolen skal gi. Skal deres mål for skolen nås, må dere nå ta grep om KS og måten norsk skole drives på.

I disse dager arbeides det med ny opplæringslov. Politikerne må nå sikre at alle elever gjennom den nye opplæringsloven sikres en kvalifisert lærer. For slik er det ikke i dag.

Det er nok nå. Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne!