Hvilke politikere trenger vi?

Østfold er flaskehalsen i begge innfartsårene fra kontinentet til landet vårt. På begge sider av fylket er transportårene godt utbygd og tilrettelagt for landeveis transport.

Problemet er kjent, oppgavene er kjente. Trenger vi da en fylkeskommune med et samferdselsutvalg som skal diskutere problemet rundt utbygging av E6 og E18? Er det ikke bedre å samle kreftene om å løse problemet?

Her ser jo alle hva problemet er: Dårlige veier, liten trafikkflyt og høy ulykkesstatistikk. Tilsvarende problemer finner vi på samfunnsområder der politikerne er aktive. Våre politikerne blir satt til å ruge over problemene i stedet for å løse dem.

Politikerne i landet vårt er livredde for å bli fratatt denne rollen; som de selv anser som én av de viktigste samfunnsfunksjoner. De ser på seg selv som uerstattelige i slike sammenhenger. Hva er det så politikere er redde for? De er redde for at andre skal overta egen rugeplass.

Nominasjon

Selve kamparenaen for å finne en god posisjon i rugekassen heter nominasjonsprosessen. Aktede kvinner og menn viser seg fram (i all sin prakt) gjennom lokalaviser, på stand, på møter og på gamlehjem. Dette gjør de for å vise at nettopp de er verdige til å ta godt vare på problemene.

Nominasjonsprosessene i de ulike partiene arter seg noe forskjellig. Fra de mer søndagsskolepregede til de mer FrP-aktige. Forskjellene er kanskje mer av kosmetisk art. En nominasjonsstrid kan være heftig eller gå rolig for seg.

De lukkede nominasjonsprosesser er ofte preget av bakvaskelser og skitne knep fra deltakerne, og hvor glede og sorg vises høylytt. De mer åpne maktkampene tvinger deltakerne til å tilkjenne gi hvem de kjemper imot, hvilke saker de kjemper for, og hvilke holdninger de står for.

Selve nominasjonsprosessen fungerer som en sorteringsmaskin. Her er det kanskje ikke de politiske og faglig kvalitetene som blir satt i høysetet. De som går ut av maskinen som vinnere, er gjerne de mest tykkhudete.

Fremmer slike prosesser det sanne demokratiet, og bedrer disse velferden for enkeltmennesket?

De som overlever en slik prosess, er muligens de best kvalifiserte til å drive problembevarende arbeid. Det er muligens slike personer som har egenskapene til å takle det som trengs for å drive politikk. Politikere som med et skråblikk leser saksbehandlernes innstilling og stoler på sin magefølelser når han gir sin tilslutning. Eller i et anfall av egen markering kommer med endringsforslag.

Utvelgelsen

Utfra dagens nominasjonsprosess kan vi sette spørsmålstegn ved utvelgelsesprosedyren. Burde vi da kanskje vurdere å benytte andre organer til å utføre en denne tjenesten? Forbildet til en ny utvelgelsesmetode kan vi finne ved å se på opptak til populære skoler og ansettelser i det private og offentlige næringslivet.

Nå vet vi at politikerne spiller en begrenset rolle i utviklingen av samfunnet. Ytre faktorer avgrenser spillerommet. Noen av disse faktorene er mer synlige, slik som arbeidsløshet, inflasjon og rentenivå. Dyktige politikere kan imidlertid gjennom en klok og heldig politikk påvirke disse faktorene.

Andre påvirkningsfaktorer er mer usynlige. Her er stikkordet globalisering - et aktivt internasjonalt næringsliv som lever etter loven om markedskreftene på tvers av landegrensene.

Budskapet

Budskapet til hverdagspolitikeren er at han/hun både må innse sine begrensninger og samtidig inspireres til å ta de utfordringene som finnes i eget handlingsrom.

Den ekte politikeren vil i tillegg skape eller utvide sitt eget spillerom.

Skrevet av: Eva Kristin Andersen