Veien til fagbrevet må gå gjennom opplæring i praksisfeltet, skriver Siv Henriette Jacobsen.

Veien til fagbrevet må gå gjennom opplæring i praksisfeltet, skriver Siv Henriette Jacobsen.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Fullføringsreformen kan bli en skivebom

Når elevene ikke får læreplass, kan ikke løsningen være å tilby dem mer skole. Målet må være å skaffe flere læreplasser.

Målet med fullføringsreformen i videregående skole er å sikre at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående skole. En av hovedgrunnene til at vi ikke når dette målet i dag, er at for mange elever på yrkesfag ikke får læreplass. Uten flere tiltak for å sikre flere elever læreplass i bedrift blir fullføringsreformen en skivebom.

Det siste teoritrøtte elever trenger, er mer skole.

Regjeringen presenterte nylig Stortingsmelding 21 – Fullføringsreformen. Når fullføringsreformen omtaler fag- og yrkesopplæring og veier videre, heter det at det skal innføres en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud.

Dette gir ikke elevene nye rettigheter, fordi regjeringen med dette likestiller læreplass i bedrift med et tilbud i skole. Disse tilbudene kan ikke sidestilles.

Det siste teoritrøtte elever trenger, er mer skole. I Viken opplever vi at halvparten av elevene takker nei til tilbud om VG3 i skole. De ønsker seg rett og slett noe annet – nemlig fagopplæring i bedrift, og det er dette vi må arbeide for at de skal få.

Når dette står igjen som det viktigste budskapet og virkemiddelet for å få flere søkere til læreplass på veien mot et fagbrev, bommer regjeringen på blinken. I beste fall treffer de ytterkanten av målskiva. Når elevene ikke får læreplass, kan ikke løsningen være å tilby dem mer skole. Målet må være å skaffe flere læreplasser.

Veien til fagbrevet må gå gjennom opplæring i praksisfeltet, hvor den oppdaterte, faglige kunnskapen utøves daglig, hvor maskiner og utstyr er tilpasset de enkelte fagenes utvikling, og hvor fagarbeiderne allerede jobber.

Kun gjennom en storstilt satsing på flere læreplasser kan vi møte arbeidslivets behov faglært arbeidskraft.

I lang tid har det norske samfunnet tallfestet et stort behov for faglært arbeidskraft. NHOs kompetansebarometer for 2020 viser at om lag 60 prosent av bedriftene som har svart på undersøkelsen, etterspør dette.

Samtidig er det beregnet at det vil mangle over 35.000 fagarbeidere i 2035. Tallene har pekt i samme retning de siste ti årene. Behovet for at flere ungdom velger yrkesfag og fullfører med et fag-/svennebrev eller kompetansebrev er stort, og det er økende.

Veien til fagbrevet må gå gjennom å utnytte faget yrkesfaglig fordypning (YFF), legge til rette for veksling mellom opplæring i skole og praksis i bedrift mens elevene er på videregående skole, samt fortsette å bygge videre på den sterke tradisjonen vi har i Norge med læretid i bedrift.

Fagopplæring i skole vil aldri kunne bli det som i fullføringsreformen kalles «et likeverdig tilbud». Dette skal være et kvalitativt godt alternativ til de som ikke får læreplass, og som vil ha best utbytte av å få den praktiske opplæringen på skolen.

Det vil alltid være en gruppe ungdom som søker læreplass, og som av ulike grunner vil måtte få et annet tilbud enn den tradisjonelle lærekontrakten eller opplæringskontrakten. Her jobber Viken fylkeskommune med flere gode tiltak og opplæringsveier som vil være tilpasset den enkelte.

Viken fylkeskommune har en tydelig målsetting om at alle som søker læreplass, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Vi er fullstendig klar over at dette ikke kommer av seg selv, og at det vil kreve målrettet bruk av ressurser, klok bruk av økonomiske virkemidler, tett samarbeid med partene i arbeidslivet og et aktivt samspill med Yrkesopplæringsnemnda. Ikke minst vil det utfordre oss på å tenke nytt. Men det skal vi klare.

Viken har i løpet av sin korte levetid allerede etablert Viken-kontrakten: Samfunnskontrakten for flere læreplasser i Viken, samt startet det viktige arbeidet med å etablere en læreplassgaranti. Begge er tiltak som er etablert i samhandling med partene i arbeidslivet, og som har viktige aktører som Nav og Statsforvalteren med på laget.

Vi må satse på rekruttering til yrkesfagene, gjennom flere læreplasser. Det koster, men det koster mer å la være. Det er dette som må være hovedsporet også for regjeringen.