Skal vi dra nytte av den digitale utviklingen også utenfor de store byene, må den digitale motorveien forbedres, skriver direktørene i bransjeorganisasjonene NHO, Abelia og Nelfo.

Skal vi dra nytte av den digitale utviklingen også utenfor de store byene, må den digitale motorveien forbedres, skriver direktørene i bransjeorganisasjonene NHO, Abelia og Nelfo.

Foto: Colourbox
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

For lite statlige bredbåndsmidler er del av problemet, Chaffey

Vi er mange som støtter bygdekvinnelagets krav om bedre bredbåndskapasitet. Den digitale motorveien må forbedres.

I Kommunal Rapport 10. august rykker statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ut mot bygdekvinnelaget, som krever politisk satsing på fremtidsrettet bredbånd.

Her er vi veldig mange som støtter bygdekvinnelaget. NHO, Nelfo og 16 andre organisasjoner fra kommunesektoren, forbrukere og arbeidslivet takere har bedt regjeringen og Stortinget sikre:

  • Minimum 95 prosent av husholdningene, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1.000 megabit per sekund i løpet av 2025.
  • Der dette blir vanskelig, skal det som et minimum være tilgang til bredbånd med 100 megabit per sekund.
  • Tilskuddsordningen for bredbånd økes til én milliard kroner per år.

Chaffey må forholde seg til fakta. Uttalelsene kan ikke stå uimotsagt.

For det første er det ikke riktig at regjeringen har lovet det samme som bygdekvinnelaget og vi krever. I den nylige behandlede stortingsmeldingen om den digitale grunnmuren gjentar regjeringen åtte år (!) gamle hastighetsambisjoner, og lover minimum 100 megabit til alle i 2025.

Det er 10 ganger mindre enn det som må til for å ta oss inn i gigabit-samfunnet, slik blant annet England, Sverige og EU har satt mål om.

Nye digitale tjenester, som ligger rett foran oss, vil kreve mye mer båndbredde enn i dag. Stordata, skytjenester, helseinformatikk, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett stiller økte krav til kapasitet, tilgjengelighet og robusthet på den digitale infrastrukturen.

For det andre sier Chaffey at det mangler kapasitet for utbygging og at mer penger fra staten ikke vil hjelpe. Det er også feil. NHO og Nelfos medlemmer som bygger ut bredbånd melder om ledig kapasitet.

Data fra Nav viser også at det er 50 prosent flere ledige montører og ingeniører nå, sammenlignet med februar 2020. Ledige som kunne bygge fremtidsrettet bredbånd over hele landet, dersom staten hadde stilt med en tilskuddsordning med ramme på én milliard kroner per år.

Og hva er det vi snakker om? Jo. Den fremtidssikre digitale grunnmuren i Norge bygges med fiberbredbånd som ryggrad fram til bygg og kommunikasjonsknutepunkter, og 5G og annen trådløs teknologi som komplementær infrastruktur for vanskelige områder å bygge ut. Det gjøres for å ta ut potensialet for nytte og verdiskaping av tingenes internett og maskin-maskinkommunikasjon.

Dette er enkelt fortalt Gigabit-samfunnet som gir mulighet for å utvikle næringslivet, velferden og en god distriktspolitikk. For folk handler dette om noe så grunnleggende som å kunne delta i samfunnet, tilgang til velferdstjenester og kunne gjennomføre arbeid og studier.

For bedriftene handler det om å ha et stabilt og raskt nett. Her er det store regionale forskjeller. Skal vi dra nytte av den digitale utviklingen også utenfor de store byene, må den digitale motorveien forbedres.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.