Debatt

Det gir stor grunn til bekymring at det er de eldste arbeidstakerne som er mest utsatt når tidene blir dårligere, skriver Wenche Frogn Sellæg. Illustrasjonsfoto: Coloubox
Det gir stor grunn til bekymring at det er de eldste arbeidstakerne som er mest utsatt når tidene blir dårligere, skriver Wenche Frogn Sellæg. Illustrasjonsfoto: Coloubox

De eldste mest utsatt i tøft arbeidsmarked

Det er på tide at arbeidsgiversiden får opp øynene for medarbeidere som har passert 50 år. De må se hvilke ressurser eldre arbeidstakere er.

Publisert Sist oppdatert

Alle arbeidstakere må få tilbud om kompetanseheving, uavhengig av alder.

Arbeidsgiveres holdning til å ha eldre arbeidstakere stående i jobb, har endret seg i positiv retning de siste ti årene, viser Seniorpolitisk barometer fra Senter for seniorpolitikk. Det er gledelig.

Det som derimot gir stor grunn til bekymring, er at det er de eldste arbeidstakerne som er mest utsatt når tidene blir dårligere. Mindre enn halvparten av lederne finner det sannsynlig at de vil beholde eldre som har rett til pensjon hvis de blir nødt til å nedbemanne. Dette i tider hvor erfaring og kompetanse er mer nødvendig en noen gang.

Den raskest stigende arbeidsledigheten skjer i dag i de eldre aldersgruppene. Og når eldre mister jobben, mister de den for alltid. Det siste bekrefter Seniorpolitisk barometer.

Mens arbeidstakere svarer at de vil fortsette i jobb også etter tidspunktet for muligheten til å ta ut pensjon, er det stadig færre ledere som ansetter personer over 50 år. Ifølge barometeret har seks av ti ledere kun ansatt personer under 50 år sist året. Hvis det ikke er mulig å bytte jobb etter 50, kan det også være mindre interessant å jobbe til en er 70. Tiden der folk står i samme jobben hele, eller til og med halve livet, er for lengst over.

Like bekymringsfylt som at det er de eldste som ryker ut i dårlige tider, er det faktum at over halvparten av norske bedrifter mangler personalpolitisk strategi for å beholde seniorer lengre i arbeid. Bare en firedel av bedriftene har gjennomført utviklings- og kompetansehevende tiltak for seniorer.

På den andre siden mener ni av ti ledere at arbeidstakere over 50 har like gode muligheter til å lære nye ting som yngre, og mer enn åtte av ti mener de over 50 kan få nye arbeidsoppgaver om de ønsker det.

Selv om tallene her har gått noe ned de siste årene, viser lederne at de har tro på sine eldste medarbeidere. Det er derfor et tankekors at de da i svært liten grad gjennomfører tiltak som utvikler og hever kompetansen til de eldste – ei heller har strategier for hvordan de skal sikre at de meste erfarne medarbeiderne blir.

I Statens seniorråd er vi opptatt kompetanseheving som et viktig element for å sikre tilknytning til arbeidslivet. Alle arbeidstakere må få tilbud om kompetanseheving, uavhengig av alder. Det er viktig for det generelle kompetansenivået i virksomheten, men også for den enkeltes trivsel og utvikling.

Det er et uttalt mål at flere eldre arbeidstakere skal stå lenger i arbeid. I utgangspunktet synes det som om alle er enige i det. Barometeret avslører også at vi betraktes som eldre arbeidstakere når vi er mellom 56 og 60 år. Nesten én av tre ledere mener det er en ulempe at arbeidstakere har rett til å stå i jobb til de er 72 år.

Det er på tide at også arbeidsgiversiden får opp øynene for medarbeidere som har passert 50. De må se hvilke ressurser eldre arbeidstakere er, utfordres på egne holdninger, og ta et ansvar for at utviklingen fortsetter i riktig retning. Det innebærer også å gi godt voksne arbeidstakere de samme utviklingsmulighetene som yngre, nye arbeidsoppgaver og se den enkeltes kompetanse og kvalitet, ikke fokusere på fødselsdato.

Powered by Labrador CMS