Bolt i kista

I Møre og Romsdal har den nye fylkesrådmannen Per Kibsgaard-Petersen erklært fylkespolitikerne krig. Bakgrunnen er at politikerne har svekket hans allerede meget skjøre budsjett for 1997 i vesentlig grad. Det mener fylkesrådmannen vil slå meget uheldig ut - også på sikt.

Fylkesrådmannen refser politikerne i usedvanlig harde ordelag for manglende vilje til å ta konsekvensen av fine ord om at tiden er inne til å forbedre fylkeskommunens miserable økonomiske situasjon.

Politikerne svarer med at de vil ikke kaste syke på gaten, eller redusere undervisningstilbudet i en tid hvor kompetanse blir mer og mer viktig. Det betyr store påplussinger, som politikerne løser ved å øke skatteanslaget.

Selv om vi forstår fylkesrådmannens frustrasjon, må det være klinkende klart at det er politikerne - og de alene - som skal ha det endelige ord. Det er viktig at selv midt oppe i økonomisk elendighet skal man ikke miste enkeltmennesket og dets betydning av syne. Derfor er det vesentlig å markere politikerskjønn i sentrale saker.

Men det forundrer oss at - ifølge referatene i Sunnmørsposten - fylkesutvalget ikke fant det viktig å ta for seg de prinsipielle sider ved fylkeskommunens virke, når avstanden mellom økonomisk realitet og politisk ønsketenkning er så stor. Hvordan er det blitt slik? Og hvilken rolle ønsker sentrale myndigheter å spille - eller bør de spille?

Når situasjonen er så alvorlig som i Møre og Romsdal, er det viktig å ta fatt i forutsetningene for fylkeskommunens drift og virke.

Den politiske ringreven Einar Holm gikk så langt som til å si at hvis avstanden mellom økonomiske realiteter og manglende politisk mot til å si nei skulle forbli så stor, ville ikke det bety bare en spiker, men en bolt i kista til fylkeskommunen.

Det er rene ord for pengene, som viser alvoret i situasjonen.

Lavmål
Det er mye snakk om hva Det norske hus skal romme, men ingen har hittil snakket om takhøyden. Vi håper inderlig ikke at Norsk Folkehjelp har satt standarden med sitt krav om at medlemmene bare kan være LO-organiserte. Da blir mange duknakkede mennesker i Det norske hus.
Og det ønsker vel ikke statsministeren?

Skrevet av: Kommunal Rapport