Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener regjeringen rydder opp etter den forrige regjeringens maktbruk.

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener regjeringen rydder opp etter den forrige regjeringens maktbruk.

Foto: Javad Parsa / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Bare én av 13 tvangssammenslåtte kommuner ønsker oppløsning

Bare én tvangssammenslått kommune er i gang med prosessen for å løse seg opp. Haram i Ålesund skal holde folkeavstemning 3. mars.

I november sendte kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) brev til kommunene som ble slått sammen med tvang i den store kommunereformen i 2020. Kommunestyrene fikk frist til 1. mars 2022 med å søke om oppløsning.

Etter nyttår ble det klart at staten tar regningen for de kommunene som ønsker å løse seg opp.

Likevel er det bare én av de 13 tvangssammenslåtte kommunene som har startet en prosess for oppløsning. 3. mars skal den tidligere kommunen Haram ha rådgivende folkeavstemning om hvorvidt de skal bli i Ålesund kommune, som de ble tvunget sammen med, eller gå tilbake til å være en egen kommune. Kommunestyret vil gjøre endelig vedtak 17. mars.

Lindesnes ble slått sammen med tvang med Mandal og Marnardal kommuner. Her fikk den tvangssammenslåtte kommunen beholde navnet sitt. Før jul hadde kommunestyret i Lindesnes to innbyggerforslag om oppløsning, men kommunestyret stemte mot å gå videre med saken.

De andre kommunene som ble tvangssammenslått – Søgne, Fet, Skedsmo, Bindal, Leka, Vikna, Balestrand, Leikanger, Bjugn, Ørland og Spydeberg – har ikke hatt noen prosesser om å løse seg opp.

Reverseringsjag

Kommunereformen kom i 2020 med Høyre, Frp og KrF i regjering og møtte sterk kritikk fra opposisjonspartiene for bruken av tvang for å slå sammen kommuner.

Da Ap og Sp gikk i regjering etter stortingsvalget i 2021, sto det i Hurdalsplattformen at regjeringen ville «løse opp tvangssammenslåtte kommuner som sender søknad etter vedtak i kommunestyret innen 1. juli 2022». Senere ble fristen fremskyndet til 1. mars.

Kommunalpolitisk talsperson Mudassar Kapur i Høyre sier at når så få tvangssammenslåtte kommuner nå har prosesser om å løses opp, er det et tegn på at kommunereformen har vært riktig.

– Det viser også at folk ser at reformen gjør det mulig å skape bedre tjenester og større og mer robuste kompetansemiljøer. Disse kommunene får til mer som større kommuner enn når de står hver for seg, sier Kapur til Nynorsk pressekontor (NPK).

Opprydding av tvangsbruk

Kapur mener også at det er en tilbakemelding fra lokalpolitikerne og innbyggerne i kommunene at de ikke vil bli med i «reverseringsjaget» til Senterpartiet.

– Dette viser at det populistiske råkjøret Vedum har holdt på med, er feil. Her får han klar tilbakemelding fra landets lokalpolitikere og innbyggere om at de heller vil utvikle bedre tjenester og kompetansesentre enn å bli en del av reverseringsjaget han frister til.

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil ikke si sin mening om antallet kommuner som så langt har prosesser om å løse seg opp. Han sier regjeringen driver med en opprydding etter Høyres bruk av tvang mot lokaldemokratiet.

– Ti kommuner og fire fylkeskommuner som ble slått sammen med tvang, har fått brev fra meg der vi åpner for at de kan søke om oppløsning. Flere av disse gjør vurderinger, og en del har konkludert med at de ikke ønsker å løses opp. Det er deres valg, og dette viser at vi tar lokaldemokratiet på alvor, sier Gram til NPK.

Ikke bedre med reverseringer

Geir Vinsand i NIVI Analyse har fulgt utviklingen av kommunene i Norge tett. Han er kritisk til kommunereformen og sier det var mer en geografireform, der store kommuner ble etablert uten å bli tildelt nye roller for å løse de lovpålagte oppgavene sine bedre.

– Disse kommunene ble lovet mer interessante oppgaver og mindre statlig kontroll, men det ligger ikke planer for å levere på det, sier Vinsand.

Han er likevel ikke overrasket over at så få kommuner som ble slått sammen med tvang, ønsker å løse seg opp. Han er mer overrasket over at så få kommuner som ble slått sammen frivillig, ikke har gjort det. For kommunereformen ble gjennomført uten en plan for hva slags roller kommunene burde ha, sier Vinsand.

Han mener dette innebærer at dagens kommune- og fylkesinndeling ikke er bærekraftig.

– Det som har gjort regionreformen til et makkverk, er de politiske prosessene. Og når det blir reverseringer, vil det bli flere av disse prosessene, som vil være like dysfunksjonelle og gjort på like dårlig diskusjonsgrunnlag, sier Vinsand.

(©NTB)