Nyheter

Digital allemannsrett møter skepsis

Den digitale allemannsretten må legges til grunn for utbygging av et bredbåndssnett i Norge, mener kommunal- og regionalminster Odd Roger Enoksen. Men han møter motstand både fra EU og teleindustrien.

Publisert

Enoksen vil at et bredbåndsnett med kapasitet for tale, data og video skal bygges ut med samme pris og kvalitet over hele landet, tilgjengelig på omtrent samme tid. Statsråden mener et slikt nett må bygges ut i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet.

Dr. Detlef Eckert ved EUs direktorat for informasjonsamfunnet sier at EU ikke legger prinsippet om lik tilgang til grunn for bygging av bredbåndsnett. Han mener en norsk utbygging på et slikt grunnlag kan komme i strid med EUs regelverk for konkurranse i telemarkedet.

Jan Edvard Thygesen, administrerende direktør for Telenors fastnett, mener det er ikke hensiktsmessig at myndighetene legger de samme reguleringskrav til grunn for bredbåndsnett som man har gjort for telefonnettet, hvor pris og kvalitet er lik over hele landet.

-For å sikre hurtig utbygging, må markedsaktørene gis nødvendige investerings-incentiver, ikke nye pålegg fra myndighetene, sier Thygesen.

Distriktspolitikk

Enoksens begrunnelse for den digitale allemannsretten er i hovedsak distriktpolitisk. Han avviser målsettingen fremsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon om å først bygge bredbåndsnett til de 80 prosent av befolkningen som bor i tettbygde strøk.

-Som kommunal- og regionalminister kan jeg ikke være med på en strategi som gjør at distriktene havner i bakevja, sier Enoksen.

Norsk geografi og bosetning gjør at det kan bli dyrere å bygge ut et bredbåndsnett til de siste 20 prosentene av befolkningen enn det koster å nå de første 80. Det statlige Televerket bygget sitt telenett etter prinsippet om lik pris og kvalitet, men med et børsnotert Telenor i et deregulert og globalisert telemarked møter en slik fremgangsmåte mange hindringer.

Enoksens politiske rådgiver på dette feltet, Guri Størvold, mener det er statsråden som ligger foran EU i dette spørsmålet.

-Snart vil også EU måtte erkjenne at den digitale allemansretten må legges til grunn for et nasjonalt utbygningsprosjekt som bredbåndsnett, sier Størvold, som viser til hva et slikt nett vil bety for utdanning og telemedisin.

Skolenett

Enoksen kaster også fram en ny idé om hvordan et bredbåndsnett kan bygges ut:

-Kan man tenke seg at en satser på en trappetrinnsmodell hvor første steg er å sørge for et bredbåndsnett frem til alle offentlige skolebygg over hele landet?

Enoksen understrekte at forslaget ikke er gjennomdrøftet, men la til:

-Et slikt tiltak vil kunne stimulere markedsaktørene til å trekke infrastrukturen for bredbånd lengre ut i kommunikasjonsnettene, til hver enkelt husstand.

Powered by Labrador CMS