Samler sosiale tjenester på Nav

Finnmarks største Nav-kontor åpnet i april i år med 45 ansatte og et bredt spekter av tjenester. Her får Altas innbyggere råd og hjelp om alt fra pensjon og sykepenger til rus og gjeldsrådgivning. Nylig fikk kontoret også ansvaret for kommunens nye ettervernsboliger.

– Vi ønsket å gi brukerne ei dør inn, samle ressursene og dermed også få tilgang til statlige ressurser og kompetanse, forklarer rådmann Bjørn-Atle Hansen i Alta.

Resultatet er at det meste av kommunens sosialtjenester er underlagt en statsansatt. Nav-leder Nina Schmidt har fått delegert myndighet på det sosialfaglige området fra kommunestyret via rådmannen. Hun deltar også i rådmannens ledergruppe.

– Slik reformen har blitt, kan vi ikke se at vi kunne gjøre det på en annen måte. Det kan selvsagt være en kime til samarbeidsproblemer, men foreløpig har det gått greit, mener Alta-rådmannen.

– Men vi har ikke bare vedtatt dette og så sluppet taket og ferdig med det. Vi følger jo opp, poengterer han.

Stort mangfold

Mål, tjenestetilbud, ledelsesmodell og organisering varierer sterkt mellom de 380 Nav-kontorene som har sett dagens lys hittil.

Går du inn døra til Nav i Grimstad, finner du nemlig noe helt annet enn i Alta.

– La de tusen blomster blomstre. Det er den fasen norsk sosialpolitikk befinner seg i nå, sier Kåre Hagen. Han er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI i Oslo og engasjert i det offisielle evalueringsprogrammet for Nav-reformen.

Hagens oppgave er å samle inn og analysere alle partnerskapsavtalene som inngås mellom Navs fylkesledd og kommunene om opprettelsen av lokale Nav-kontor. Per 1. september i år var det inngått 310 slike avtaler om like mange kontorer. Da manglet ennå 150 av de totalt 460 kontorene som skal etableres i hver kommune og bydel landet rundt. De fleste åpner før nyttår, noen neste år, og det siste, i Kristiansand, først i 2011.

Avtalene mellom kommunene og Nav forteller blant annet hva slags tjenester og ledelse kontoret skal ha. Som tabellen viser, finnes en rekke varianter. Hovedspørsmålet er om kontoret skal ha en felles toppleder for både stats- og kommuneansatte, eller om hver gruppe ansatte skal ha sin leder – faglig og/eller administrativt.

De aller fleste har valgt enhetlig ledelse. De fleste er også enige om at det er underordnet om lederen selv er kommunalt eller statlig ansatt. Men av dem som mener det er viktig, er det flere som har bestemt at Nav-lederen må være statlig enn kommunal.

– Enhetlig ledelse må være det riktige, selv om det er krevende, mener Nav-lederen i Alta.

I Vadsø klarte ikke kommunen og Navs fylkesdirektør å bli enige om hvem som skulle ha Nav-lederen. Resultatet ble todelt ledelse, slik som i Oslo og Bergen. Det har også sine fordeler, ifølge Anne-Karin Dahl Næss, som er leder for de statsansatte ved Nav Vadsø.

– Vi slipper omfattende opplæring på tvers av flere fagområder og etatsgrenser, og kan holde fokuset på spesialiserte fagområder, forklarer hun.

Alle Nav-kontorer skal by på alle de statlige trygde- og velferdsordningene. I tillegg skal kommunens økonomiske sosialhjelp, råd og veiledning, individuell plan og kvalifiseringsprogram legges hit. Det er lovpålagt. Men kommunen og Navs fylkesledd kan også avtale å legge inn flere kommunale tjenester på samme kontor. Det har svært mange benyttet seg av.

Bare noen få har valgt lovensminimumsløsning. Åtte av ti har tatt med rus- og/eller boligtiltak. Drøyt halvparten har gjeldsrådgivning, flyktningmottak og tilbud om støttekontakt. Noen har også flere tjenester, som barnevern og omsorgslønn, bak samme dør.

Men avtalene gir ikke det fulle bildet. For også innenfor hver tjeneste, er det store variasjoner. Mens noen bare gir brukerne råd om hvordan de kan skaffe bolig, tildeler andre lån og kommunal bolig. Atter andre driver også oppfølgingstjenester og miljøarbeid fra Nav-kontoret.

Trainee Kristin Marie Dahle i KS fant alle slags varianter, da hun intervjuet lederne ved åtte Nav-kontor. Hun fant at flere av kontorene også ga flere tjenester enn det som var nevnt i avtalen.

Bruker friheten

De som har lagt mange sosialtjenester til Nav, har oftere enn andre fastsatt velferdspolitiske mål for Nav-kontoret. Noen har klare mål for eksempel for tiltaksplasser og sykefravær. Andre har bare vage eller ingen mål for Navs virksomhet, ifølge Hagen.

– Det store mangfoldet gir i alle fall inntrykk av at kommunene utnytter den friheten de har innen Nav. Det gir velferdspolitikken en ny lokal dimensjon. Friheten er en enestående invitasjon til å engasjere seg i innbyggernes problemer, sier Hagen.

– Men jeg har ennå ikke sett noen ordfører si at Nav-reformen gir dem mulighet til å lage Norges beste velferdskommune. I stor grad er dette en rådmannsdrevet reform, konkluderer han.

I Grimstad er samarbeidet mellom stat og kommune smalest mulig. Gjeldsrådgivning og introduksjonsordningen for flyktninger er det eneste som fulgte sosialhjelpen over til Nav.

– Det er veldig greit å teste ut reformen på et begrenset område først. Vi har også de beste resultatene av alle Nav-kontor i Aust-Agder, sier leder Finn Henningsen i Nav Grimstad.

Kollega Geir Svendsen i Nav Arendal tilbyr et bredere spekter av sosialtjenester, inkludert rus og psykiatri. Han er overbevist om at dette er det rette, selv om kontoret dermed også har mange brukere som står langt unna arbeidsmarkedet.

– Intensjonen er jo å se et helhetsbilde og å knytte brukernes framtid til mål om arbeid og aktivitet, sier han.

I Alta hører rusarbeid inn under Nav, men ikke psykiatri. Leder Nina Schmidt mener de to tjenestene hører tett sammen og på sikt bør samles utenfor. Men det hun virkelig gleder seg til, er at sykehusene senere i år overtar ansvaret for refusjon av helsereiser. Det skjer gradvis over hele landet dette året.

– 60–70 prosent av alle henvendelser til oss gjelder helsereiser. Når sykehusene overtar dette, får vi bedre tid til hver bruker, sier Schmidt.

Forsker Kåre Hagen kan foreløpig ikke si hvem av Nav-lederne som har best sjanser for å lykkes med å nå målene for Nav-reformen; Å gi brukerne mer effektive, helhetlige og skreddersydde tjenester og få flere av dem ut i arbeid.

Resultater

Men på sikt skal avtalene BI sitter på, kobles med forskning om hvordan brukerne beveger seg mellom ulike typer stønader og tiltak. Da blir det også mulig å se om måten Nav-kontoret er organisert og ledet på, og hvilke tjenester som er samlet der, slår ut på resultatene.

Inntil videre forsøker Nav å samle og analysere erfaringene fra de første Nav-kontorene, som ble etablert høsten 2006. Mens noen av dem har slitt veldig tungt med lange køer, lav effektivitet og høyt sykefravær, fikk andre raskt på beina samarbeidet mellom stat ogkommune. Å si noe generelt om årsakene, er nærmest umulig, ifølge Anne Lieungh, direktør for levekår og sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hun peker på at kontorene er, og må være, forskjellige, fordi de skal tilpasse seg lokale forhold og skiftende utfordringer, ikke minst på arbeidsmarkedet. Fellesnevnere for dem som lykkes, er at de får til en utviklingsprosess, klarer å samordne tjenestene godt og er fleksible.

Hva som ikke fungerer, er det lettere å fastslå:

– Det at alle ansatte både skal kunne og gjøre alt, virker ikke. Generalistmodellen er lagt død, sier Lieungh.

Det gjelder også i Alta. I løpet av bare et halvt års drift har Nav-kontoret her både prøvd og forkastet denne modellen.

– Heldigvis er det ingen ting som er skrevet på steintavler, sier Schmidt.

Nå har hun organisert sine ansatte i ulike fagteam, som jobber med både statlige og kommunale brukere og tiltak. De sitter flere på felles kontor. Selv om organisasjonen ennå ikke er spikret, mener Schmidt de er på rett vei.

– Vi jobber på andre måter og mye tettere på brukerne enn før. Det gjelder særlig i forhold til sosialhjelpsmottakere og de som dropper ut av videregående. Vi tar ut lister, ringer og kaller dem inn til samtaler, jobbsøkerkurs og tiltaksplasser, forteller Schmidt.

Innen nyttår skal Nav Alta ha fått 38 sosialklienter i gang med kvalifiseringsprogram. Det skal de klare.

– Men vi har ikke fått ned antall sosialhjelpsmottakere ennå. Dere må gi oss litt tid, ber Nav-lederen.

– Hva slags råd vil du gi til de som skal etablere Nav-kontor nå?

– De bør ikke være redd for å jobbe i kontorlandskap. Dessuten bør de lage noe rundt åpningen. Da vi åpnet i april, var det veldig mye negativ oppmerksomhet om Nav. Vi arrangerte åpne foredrag og lagde et bilag til lokalavisa med vellykkede Nav-historier. Det var veldig bra, sier Nav-leder Nina Schmidt i Alta.