«Outsourcing» - enkelte arbeidsrettslige spørsmål

Med «outsourcing» menes at arbeidsgiver stopper å utføre en eller flere tjenester ved egne ansatte, samtidig som tilsvarende tjenester kjøpes fra en ekstern tjenesteyter. De norske betegnelsene «utsetting» og «utskilling» gir ikke alltid en dekkende beskrivelse, og vi har i det følgende valgt å benytte uttrykket «outsourcing».

Tradisjonelt har det vært støttefunksjoner som rengjøring, kantinedrift, transport resepsjons- og sentralbordtjeneste, m.m. som har vært «outsourced». Tankegangen har gjerne vært at arbeidsgiver da kan konsentrere seg om kjernevirksomheten, mens det for den ansatte vil kunne være en fordel at vedkommende får ansettelse i et firma som er mer spesialisert innenfor det aktuelle arbeidsområdet. Ofte vil en slik overføring innebære en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. XIIAs forstand, og vi viser her til Jusskommentaren den 17. desember 1999 hvor vi tok opp dette emnet. Dersom det foreligger en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand, vil arbeidstaker få et særlig vern. Sentralt i dette vernet er at vedkommende vil ha rett til å opprettholde sine tidligere lønns- og avtalevilkår hos den nye arbeidsgiveren, og en eventuell oppsigelse som skyldes selve overføringen vil være ugyldig.

I noen tilfeller vil arbeidstakerne motsette seg å følge med den delen av virksomheten som «outsources», ikke minst fordi risikoen for senere oppsigelser kan være større hos en mindre, konkurranseutsatt bedrift enn i en større virksomhet. Dette blir særlig tydelig i forhold til utsetting av kommunale tjenester. Som vi redegjorde for 17. desember 1999, vil arbeidstaker i enkelte tilfeller ha en valgrett, slik at han eller hun i stedet kan velge å fortsette hos tidligere arbeidsgiver. Hvor langt denne valgretten rekker i forhold til utsetting av kommunale tjenester, forventes nærmere avklart av Høyesterett i løpet av dette året.

Ved lovendring 6. januar 1995 fikk arbeidstakere et særlig vern mot oppsigelser begrunnet i “outsourcing” i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2, annet ledd. Etter denne bestemmelsen vil en oppsigelse som “skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens ordinære drift på oppdrag” være usaklig med mindre det er “helt nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift”. I praksis innebærer denne bestemmelsen at en oppsigelse begrunnet i en “outsourcing” av den ordinære driften kun unntaksvis vil være saklig, idet det kreves at oppsigelsen skal være “helt nødvendig”. Etter forarbeidene kan det ved vurderingen blant annet legges vekt på en eventuell enighet med de tillitsvalgte om nødvendigheten av oppsigelser. (Ot. prp. nr. 50 1993-94) Støttefunksjoner som faller utenfor den ordinære driften i den enkelte bedrift vil imidlertid kunne “outsources” og eventuelle oppsigelser vil bli vurdert i forhold til det alminnelige saklighetsvernet i arbeidsmiljøloven § 60. Hva som omfattes av den “ordinære driften” vil måtte vurderes konkret, og som eksempel på funksjoner som typisk faller utenfor kan nevnes kantinedrift og renhold.

Skrevet av: Marit B. Frogner