Ille fint rådhus i Fredrikstad

Noen eldre damer kikker inn gjennom vinduene til den gamle Pizzanini-restauranten på hjørnet. Den har stått tom siden 1994. Hva skjer med disse husene nå, spør damene seg. Det var jo her det skulle vært rådhus, var det ikke?

Jo da. Pizzarestauranten skulle ha vært jevnet med jorden, og rådhuset skulle stått der på hjørnet. Men i aller siste liten snudde Fredrikstad-politikerne, som de har gjort så mange ganger før i rådhussaken. Det skulle også ha vært rådhus lenger nede ved vannet, ved siden av biblioteket. Men nå er det altså ferdig, og det ligger vegg i vegg med den gamle kinoen, noen hundre meter bortenfor pizzarestauranten.

Det nye rådhuset er en hvit murkasse med irrgrønne skodder for vinduene. Søyler i glass og tre ønsker publikum velkommen. Et klokketårn som rager 32 meter over bakken er det også blitt plass til. Herfra kan man se ut over hele byen og langt til havs.

Kølatomta, Værstetomta…

På et kontor med store vinduer og utsikt mot parken holder rådmann Kjell Kåresen til. Han er på vei ned i skuffen etter arkitekttegninger.

- Se her, sier han. - Her er tegningen for rådhus på Kølatomta, og her er tegning for rådhus på Værstetomta, og her for Pizzanini-tomta.

Haugen vokser på bordet foran han. Han har også tegninger for et bygg med teatersal og kongressal ved siden av det nye rådhuset. Men det finnes ikke penger til slikt. Den gamle kinoen vegg i vegg må antageligvis gå til kulturskolen. I disse dager går det også ut tegninger til politikere og medier av en stor teater- og kongressal, som skal ligge litt lenger borte i gågata. Den skal bygges i et realt spleiselag med næringslivet.

- Det har vi ikke råd til å si nei til, mener rådmannen.

Så får tiden vise om fødselen blir like trang for Fredrikstads neste praktbygg, eller om det nye rådhuset har banet vei for en oppgradering av plankebyen.

For Fredrikstad har endelig fått seg et rådhus som setter omgivelsene litt i forlegenhet. Den lysskye mini-bingoen rett over gata føler enda mer behov for å trekke ned gardinene, og Ragnar og Ronnys frisørsalong har mistet utsikten. Selv det gamle steinhuset til Norges Bank, som en gang virket stort og staselig, er blitt litt puslete i forhold til byens nye storstue.

Men ingen klager på det nå. Publikum strømmer til for omvisning. Hele 1.000 nysgjerrige var innom den første helga det var åpent. Og lag og foreninger har meldt seg til omvisning, forå se hva skattepengene til slutt ble brukt på.

Byhall og service til folket

Det er ikke bare politikere som har vært skeptiske til rådhus. Folket har også syntes det var vel ekstravagant av kommunens folk å spandere på seg selv noe slikt. Kanskje er det derfor at pengene er sunket til bunns i det nye rådhuset og gitt marmor til publikum, mens de ansatte må nøye seg med nøktern parkett.

Inngangspartiet til den nye kinoen, som også ligger i rådhuset, er en stor, lys byhall som gir en Gardemo-følelse. Her kan man arrangere fest, og her kan man ha konserter. De ansattes kantine ligger også her, og den er åpen for publikum etter klokken 12.

Kulturtorget skal også ligge i byhallen. Her kan man få kjøpt billetter til alle typer arrangementer, og man kan få hjelp til å dra i gang arrangementer.

- Det er hyggelig at det er i publikumsområdene det er brukt penger, sier servicetorgets leder Ingrid Trømborg, og setter seg i en rød sofa ved servicetorget.

Her kan kundene vente til én av de 17 servicekonsulentene blir ledig. Her har man også klart å få inn statlige etater som ligningskontoret og trygdekontoret. Henvendelser til politiet kan gjøres her. Kirkevergen er også på plass. Men man venter, kan man få kaffe, te og lesestoff. Barna har lekekrok.

- Vi har vært en vanskelig tilgjengelig kommune. Det ønsket vi å gjøre noe med, når vi fikk nytt rådhus, forteller Trømborg.

De 17 konsulentene gjør alle typer enkel saksbehandling. De ordner TT-kort for eldre, deler ut ambulerende skjenkebevillinger og hjelper til med søknader om barnehageplass.

- Alt som er klikk-klakk regelstyrt kan vi ta oss av. Målet er at vi skal avlaste resten av saksbehandlerapparatet, og allerede får vi tilbakemeldinger på at det virker, sier servicetorglederen.

Byggesaker er imidlertid det folk er mest opptatt av. Denne formiddagen treffer vi kunde og bystyrepolitiker Rita Holberg. Hun har prøvd å få svar fra byggeetaten, men prøver igjen. Hennes spørsmål er: Hvor høyt kan du ha et stillas over et gjerde, og hvor lenge kan det stå der før du må søke om tillatelse til oppføring? Servicekonsulent Linde Gilberg tar ikke den på strak arm, men sender spørsmålet videre til riktig person i byggeetaten. Og denne personen må igjen kontakte Rita Holberg og svare.

For lite plass allerede

Mange etater er samlet i det nye rådhuset. Men selvfølgelig er det blitt for lite.

- Det er umulig å skreddersy et rådhus for et framtidig behov. En kommune er hele tiden under omorganisering, sier rådmannen.

Noen harde prioriteringer er gjort. Kemneren fikk ikke plass i rådhuset. Den nye omsorgsetaten ble prioritert.

Storkommunen Fredrikstad hadde fram til jul etatene fordelt etter kommunedeler. Nå skal alt samkjøres i rådhuset. Hele teknisk etat ligger langt utenfor bykjernen. IT-avdelingen holder til et godt stykke unna, og det gamle herskapshuset Lykkeberg, som har vært et slags rådhus de siste årene, er fremdeles fylt med kommunens folk. Det ligger riktignok vegg i vegg med rådhuset. Ikke engang bystyresal finnes i huset. Bare formannskapets møterom ligger i politikernes etasje.

- Vi har jo en gammel, flott bystyresal i Gamlebyen. Dessuten finnes det jo rådhus med saler i de gamle kommunedelene, forklarer rådmann Kåresen.

Politikerne klarer seg nok. Det viktigste er publikum. Og de bør være ille fornøyd.