Her tar byggesøknaden én dag

Planeringsarbeidet pågår for fullt i den vestvendte skråningen i Bjønnåsen i Trysil. Her har Tom Noreng kjøpt to hyttetomter og skal stå for det meste av byggingen selv. Hytta til ham og kona skal være klar før påske. Hadde han ikke søkt om byggetillatelse via Internett, ville han aldri ha rukket det. Men fordi søknaden ble sendt inn elektronisk, fikk han den godkjent på under én dag.

- Jeg så på kommunens nettsted at de har elektronisk byggesøknad. Så jeg ringte saksbehandleren og forsto at det var mye tid å spare på å levere elektronisk.

Noreng gjorde da også et godt forarbeid. Han fikk hjelp av kommunen til å skaffe naboliste, sendte nabovarsel og fikk også signatur fra alle som skulle være med på byggearbeidene. Deretter skannet han alle dokumentene som var vedlegg til søknaden. Siden papirene var korrekt utfylt og utbyggingen i tråd med reguleringsplanen, trengte kommunen ikke gjøre mye annet enn å stemple søknaden som godkjent.

Bruken av elektroniske tjenester på nett øker i Kommune-Norge, men fortsatt er det langt fram til drømmen om 24-timers kommunen, et begrep som ble introdusert for mange år siden. Det handler om at innbyggerne selv skal gjøre mest mulig av saksbehandlingsarbeidet, slik at kommunen kan konsentrere seg om de oppgavene som virkelig betyr noe: Er søknaden i tråd med reguleringsplanen? Hvordan fordeler vi barnehageplassene? Oppfyller søkeren kravene til sosialstønad?

Det vært en kraftig økning i andelen kommuner som tilbyr elektroniske tjenester, ifølge forskning fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Likevel er det først og fremst i forhold til informasjon, og i mindre grad skjemaer innbyggerne selv kan fylle ut på nett, at kvaliteten har økt.

58 prosent av innbyggerne kan nå sende elektronisk byggesøknad, takket være ByggSøk. Det er en nasjonal satsing, der de 96 kommunene som er med, bruker samme elektroniske løsning.

I år sendes det inn 3.200 elektroniske byggesøknader. 12.800 andre søknader blir til i ByggSøk, men blir skrevet ut på papir og levert på gamlemåten. Målet er 20.000 elektroniske søknader neste år, forteller avdelingsdirektør Øivind Rooth i Statens bygningstekniske etat.

På andre saksfelter finnes det en rekke ulike systemer, noe som også gjør det vanskelig å tallfeste utviklingen.

Søknad om barnehageplass er et skjema mange kommuner har digitalisert fullstendig. Trondheim, som i høst ble kåret til Årets kommunale nettsted, var blant de første som krevde elektronisk søknad. Dermed kan saksbehandlerne bruke tid på å fordele plasser, i stedet for å sjekke om søknadene er korrekt utfylt.

- Småbarnsforeldre er forholdsvis drevne på data. Det er lettere å innføre dette kravet for barnehage enn for sykehjem. Vi jobber mye med å digitalisere skjemaer og gjør nok nybrottsarbeid. Kunsten er å tenke som innbyggeren, sier konstituert nettredaktør Geir Hageskal i Trondheim kommune.

Kommunen samarbeider en del med Det Digitale Trøndelag (DDT), et interkommunalt IKT-prosjekt der også fylkeskommunene er med.

- Vi går skritt for skritt. Innbyggerne må være beredt til å ta i bruk elektroniske tjenester. Om ti år vil langt flere enn i dag ha brukbar kjennskap til datamaskiner.

I Trysil kan du lese av vannmåleren, søke jobb i kommunen, innmelde barna på skolen og søke om barnehageplass, boligtilskudd og byggetillatelse elektronisk, for å nevne noe.

Byggesaksingeniør Trond Grønland er entusiastisk til ideen om å få stadig flere innbyggere og entreprenører til å søke elektronisk. Foreløpig får kommunen rundt regnet én elektronisk søknad i uka. Den blir til gjengjeld prioritert i køen.

- Systemet er veldig enkelt, og brukeren får hjelp på skjermen gjennom hele søknaden. Tilbudet er greit å bruke for selv den minste håndverker, og det er gratis.Interessen øker, etter at vi har drevet litt markedsføring av tilbudet. Dette letter kommunens arbeid, fordi mange feilkilder allerede er borte når søknaden kommer inn. Når jeg klikker meg inn på saken, er jeg trygg på at ByggSøk har fjernet feil.

I prinsippet får søkeren nemlig automatisk beskjed hvis noe er feil utfylt. Det eneste usikkerhetsmomentet er vedleggene, som lagres elektronisk som bildefiler og derfor må kontrolleres.

- De som kan dette, leverer som regel feilfrie søknader. Da er saksbehandlingstiden kort.

Over nyttår inviterer kommunen til kurs i elektronisk byggesak. En del entreprenører blir invitert, og målet er å få flere av de profesjonelle aktørene til å bruke systemet. Trysil er en klassisk hyttekommune og har en enorm pågang på byggesakskontoret - opp mot 1.000 byggesaker i året, det meste fritidsboliger.

- Mange små entreprenører liker å jobbe manuelt. De er litt usikre i den elektroniske verden. Men ting tyder på at dette nå er under utvikling, sier Grønland.

Denne utviklingen haster det å bli ferdig med, skal vi tro tidligere moderniseringsminister Morten A. Meyer (H), som nå jobber i dataselskapet IBM. Han trekker blant annet fram at mangelen på arbeidskraft gjør at færre personer kan drive med saksbehandling i framtiden. Kommunene må standardisere løsningene sine mer, slik at også mindre kommuner kan tilby tjenester elektronisk. Alternativet er å slå dem sammen, mener han.

Sammenslåing er ingen løsning i eKommune-planen som KS jobber for å få gjennomført. Der er målene ambisiøse: Alle digitale tjenester rettet mot innbyggerne skal i løpet av 2007 ha et felles grensesnitt. Neste år skal alle kommuner legge til rette for personlig, elektronisk signatur. Alle kommuner skal fra neste år også ha saksbehandlingsløsninger som sikrer mest mulig effektiv flytting av opplysninger fra nettskjema til kommunens egne datasystemer.

Den nasjonale tjenesten MinSide.no, der offentlige tjenester skal være samlet, er lansert. Likevel er det er et godt stykke igjen til målene er nådd.

Portalsjef Kjetil Århus i Bergen kommune mener få forstår omfanget av revolusjonen som er på gang i hans kommune. Dette handler ikke bare om å gi folket elektroniske skjemaer, men like mye om å endre arbeidsprosessene i egen organisasjon. For å lykkes, må nemlig kommunen slutte å gjøre ting på gamlemåten i tillegg til å gjøre ting elektronisk.

Århus advarer mot å lage store prosjekter som aldri blir ferdig.

- Ta de små tingene også. Du trenger ingen stor løsning for å ha påmelding til skidag via nett. Bøttevis av tilskuddsordninger kan ha automatiserte prosesser.

Dessuten bør de store kommunene drifte løsninger for de små.

- Jobben vi gjør, må gjøres på omtrent samme måte i en kommune med 10.000 innbyggere. Det er meningsløst. Vi bør bli utfordret på å levere administrative tjenester til mindre kommuner.

I Bjønnåsen i Trysil smiler Tom Noreng når han snakker om hvordan han og kona skal nyte fridagene på hytta.

- Dette skal bli den flotteste tomta i hele området, lover han.

Skal han bygge noe igjen, vet han hvordan det kommer til å skje.

- Det blir ikke aktuelt å søke på gamlemåten. Jeg er veldig positivt overrasket. Det er klart det er noen terskler å komme over, hvis du ikke har prøvd før. Men jeg kunne aldri hatt hytta klar til påske, om jeg ikke hadde søkt elektronisk. Det framskyndet prosjektet med trekvart år. Og det må være bra for saksbehandlerne. De får tid til å prate skikkelig med kundene, i stedet for bare å få kjeft for at ting tar lang tid.

Skrevet av: Ole P. Pedersen