Flat struktur fungerer i Stord

Flat struktur er høyeste mote i kommunehuskorridorene for tiden. Stord la rektorene i linje under rådmannen allerede i 1998 og er én av de få kommunene som har erfaring med tonivåmodellen.

Kommunerevisjonen har evaluert systemet etter to år og mener effektiviteten har økt. Tjenestelederne i kommunen har fått mer makt og er også fornøyde. Samordningen av økonomiarbeidet er vanskelig, mener økonomisjefen.

Stord hadde tidligere den vanlige modellen med fire nivåer i organisasjonen, men nå er det bare to. Rådmannsnivået består av rådmannen og tre kommunalsjefer/assisterende rådmenn. Nivå to er driftsenhetene og støtteenhetene, totalt 44 enheter. Hver kommunalsjef bestyrer 14 driftsenheter.

Mer effektiv

- Styringsmodellen synes på flere områder å ha bidratt til en mer mål- og kostnadseffektiv organisasjon mener kommunerevisjonen i Sunnhordland.

- Realveksten i budsjett/regnskap de siste årene synes i all hovedsak å ha gått til økt tjenesteproduksjon. Organisasjonen synes mer kompakt og mindre byråkratisk, heter det i evalueringsrapporten.

Kommunerevisjonen mener kommunens modell er rett vei å gå, men påpeker samtidig at ikke alt er fryd og gammen. Samordning av de enkelte tjenestene er blitt vanskeligere, og det er ikke mulig å påvise større brukerorientering, mener revisjonen.

Mektigere tjenesteledere

Tjenestelederne har fått mer makt ved at etatssjefer og sektorledere er borte.

Rektor Liv Skjønberg ved Hystad skule hadde før både skolesjef og oppvekstsjef mellom seg og rådmannen. Nå er begge disse nivåene borte, og rektoren har fullt ansvar for økonomi, personal og skolefaglige vedtak.

- Det er mer interessant og utfordrende å være rektor nå. Det setter jeg pris på. Men det har vært mye ekstra arbeid med de nye oppgavene. Spesielt har det vært vanskelig å lære å behandle klager på tildeling av spesialundervisning, sier Skjønberg.

Hun har ikke fått ekstra administrativ hjelp på skolen sammen med de nye oppgavene. Nyttårsønsket er at skolefullmektigstillingen utvides fra fire til fem dager i uken.

Hystad skule er en barneskole med 16 klasser. I Bærum fikk hver skole en egen kontorsjef, da økonomi- og personalansvaret ble delegert i 1998.

Leder for hjemmebaserte tjenester i kommunesenteret, Annlaug Tenold, er enda mer begeistret for den flate strukturen.

- Utelukkende positivt. Jeg føler at min kommunalsjef møter mine forslag med et åpent sinn. Det er jeg som skal være fagpersonen i dette systemet, ikke rådmannen, og det setter jeg pris på, sier hun.

Tenold får støtte av biblioteksjef Bjørnar Withbro, som legger til at han har fått bedre innsikt i de store linjene i kommunedriften i den nye strukturen.

Vanskelig samordning

Kommunerevisjonen påpeker at samordningen av de enkelte tjenestene er blitt vanskeligere uten etatsledere. Økonomisjef Jarle Nakken ble ikke ansatt før i 1999, men han kan bekrefte at det er mange kokker som skal lage budsjettene i kommunen. Både tjenestelederne, kommunalsjefene, økonomiavdelingen og enheten «faglig samordning» må samarbeide om å sy sammen årsbudsjettet. Samordningsansvaret blir liggende på økonomisjefen, mens det tidligere lå på etatssjefen.

- Det er en krevende prosess, men vi får det jo til. En annen utfordring har vært opplæringen av alle tjenestelederne. Mange hadde et ganske stort opplæringsbehov, sier Nakken.

Kommuneregnskapet for 2000 tyder verken på suksess eller fiasko for flat struktur. Budsjettet for tjenestene ser ut til å bli overskredet med noen få millioner kroner, men kommunens totale regnskap er positivt.