Datajakt på smittekilde

Med geografisk informasjon - adresser, vindmålinger og lokalisering av kjøletårn - har overingeniør Thor-Aage Solberg i Fredrikstad kommune vært med i jakten på legionellasmitten i Fredrikstad og Sarpsborg. Ti personer er døde og 50 er smittet, så langt. Kjøletårn i området antas å være smittekilden, og med dataverktøy prøver man å lokalisere den.

- Det var Geodata i Oslo som tok kontakt med oss og kom nedover med alt de har av programvare, forteller Solberg.

På en bærbar datamaskin ligger kart, adresseregistre og oversikt over veinett.

Grunnlaget for informasjonen er N250 data, en nasjonal kartserie i målestokken 1:250000. Et ganske grovt kart, men godt nok til denne type arbeid. Ved å plotte inn informasjon om dem som er smittet, både adresser og bevegelsesmønstre, hvor kjøletårnene står og hvordan vindretningen var på ulike tidspunkter, mener Solberg det er mulig å se et mønster. Det går på minutter å kjøre analysene, når alle data er registrert.

Men Solberg vil ikke konkludere med hva som er smittekilden.

- Ut fra GIS’en ser vi et mønster, og vi fôrer fagfolkene med det vi får ut, sier han.

Langt framme

Fredrikstad og Sarpsborg kommuner ligger langt framme når det gjelder bruken av geografisk informasjon (GIS). I tillegg har de to kommunene et nært samarbeid og bruker de samme systemene.

De to nabokommunene har også en felles vind- og temperaturmåler. Data fra denne målestasjonen har Norsk institutt for luftforskning (NILU) brukt til å kjøre spredningsmodeller for fem kjøletårn. Så er det lagt inn hvor pasientene bor, hvor de har vært og hvordan spredningen fra tårnene var på gitte tidspunkter. Når alt ligger inne i et datasystem, og modellen for hvordan dette kan sammenstilles er laget, kan Solberg ved få tastetrykk få detaljert informasjon om de forskjellige områdene - både hvem som var der og om det var smittefare på aktuelle tidspunkt.

Denne typen avansert kartlegging er ikke gjort før i Norge, og Solberg kjenner ikke til at GIS er brukt i jakten på legionellasmitte noe sted i verden.

- Det er moro når man kan bruke kartverktøy til slike ting, og se nytten av å ha geografisk informasjon systematisert og lagret, sier han.

Preben Aavitsland, overlege på Folkehelseinstituttet, sier til Kommunal Rapport at de har hatt et fremragende samarbeid med Fredrikstad og Sarpsborg.

- De to kommunene hadde stor erfaring i å bruke GIS-systemet, som var nyttig i arbeidet med å forsøke å finne smittekilden, sier Aavitsland.

Han håper at en eller flere smittekilder blir lokalisert denne uka, ved hjelp av en kombinasjon av bakterieprøver og kartanalyser.

- Det kan finnes legionella i et kjøletårn uten at det er kilden, men kartanalysene kan være med på å understøtte eventuelle funn, påpeker Aavitsland.

- Det er første gang vi bruker GIS i slikt omfang og i en stor og viktig etterforskning. Arbeidet er banebrytende også internasjonalt, sier overlegen.

Han sier at Folkehelseinstituttet har lært mye av kommunens folk, som vi komme til nytte ved senere utbrudd av denne eller andre typer smitte.

- Det er tilfredsstillende å se at det man gjør er samfunnsnyttig, sier Thor-Age Solberg.

Turkart

Til vanlig er datakartene i Fredrikstad nyttige til helt andre ting enn å jakte på smittekilder. Kommunen har blant annet grunnkartdata, eiendomskart og ortofoto - en slags flyfoto - og oversikt over ledningsnett i GIS.

Fredrikstad har jobbet med GIS siden 1994, og papirkartene brukes ikke mer. Fra 1996/97 var alle kommunens kartdata digitale.

- Alle geografisk relaterte data er lagret i en sentral database. Vi har en webløsning som gjør at vi jobber direkte på denne databasen, forteller Solberg.

Nylig laget Fredrikstad kommune turkart for Østfold. Det kommer først på papir, men etter hvert vil det være mulig å gå inn på nettet og planlegge turer i Østfold-området.

Kommunen jobber også med kartløsninger for Tall Ships Race, som holdes i Fredrikstad første helgen i august. 103 seilbåter inntar da byen. Informasjon om alt fra sykkelparkering og søppeldunker til korridorer for brann- og utrykningskjøretøyer er plottet inn, i tillegg til alle båtplassene.

Kartavdelingen i Fredrikstad har hele ni ansatte, langt flere enn i de fleste kommuner. Avdelingen kan beholde både kompetanse og folk, blant annet fordi de er konsulenter for andre kommuner som ønsker å ta i bruk digitale kart. Fredrikstad er også vertskommune for kartbasene til Våler og Hvaler.