Presser på for mer åpenhet
Mer lovfestet åpenhet var presseorganisasjonenes anliggende da de deltok i Stortingets høring om forslaget til ny kommunelov i dag.
Kommuneloven
Stortingets kommunalkomité har i dag åpen høring om regjeringens forslag til ny kommunelov.
Proposisjonen (Prop. 46 L (2017-2018)) ble lagt fram av kommunalminister Monica Mæland (H) 16. mars.
Forslaget er basert på utredningen fra kommunelovutvalget (NOU 2016:4) som ble overlevert 10. mars 2016, og den påfølgende høringen.
Stortinget skal behandle kommuneloven før sommeren, og frist for kommunalkomiteens innstilling er 31. mai.
Etter at Stortinget har vedtatt loven, skal departementet utarbeide forskrifter. Det er et mål at lov og forskrifter skal tre i kraft fra 2020.
De tre organisasjonene – Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag – stilte med flere forslag til lovendringer på kommunalkomiteens høring.
Fellesnevneren er krav om mer åpenhet og innsyn, og de vil ha åpenhet, som en grunnleggende verdi, fastslått allerede i lovens formålsbestemmelse.
Videre mener organisasjonene at interkommunale selskaper bør følge samme regler som kommunale foretak og kommunestyrene når det gjelder møteoffentlighet.
– I dag kan IKS-er ha styremøter i all hemmelighet, uten noen krav til åpenhet, påpekte jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.
Hun minnet om at viktige tjenester som brannvern, renovasjon og krisesentre drivers av slike selskaper, som vi i dag har ca. 255 av.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening kritiserte sterkt forslaget om å pålegge folkevalgte straffbar taushetsplikt om opplysninger som i utgangspunktet ikke er underlagt lovbestemt taushetsplikt, men unntatt offentlighet.
– Forslaget innebærer å pålegge folkevalgte en taushetsplikt som formodentlig er i strid med menneskerettighetene, sa Jensen.
Les andre artikler fra høringen om kommuneloven:
- KS vil begrense hvem som anses som folkevalgt
- Ber Stortinget styrke sekretariatenes uavhengighet
- Ber om bedre selvkostregler
- Kommunal uenighet om folkevalgte i styrer
– For lett å lukke møter
Presseorganisasjonene mener videre at spillerommet for å lukke politiske møter er for vidt i dag, og de ønsker at mulighetene skal strammes inn i loven.
De mener at også publikum bør kunne bringe et vedtak om lukking av et møte inn for lovlighetskontroll, under henvisning til Grunnlovens bestemmelse om at «enhver» har rett til å følge forhandlingene i folkevalgte organer.
Kommunenes informasjonsplikt, slik den er formulert i lovforslaget, er for svak, mener pressens representanter.
– Informasjonsplikten må fylles med innhold, slik at det er mulig å vurdere om den er innfridd, sa advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag.
Hun viste til at årets åpenhetsindeks som er utarbeidet av Pressens offentlighetsutvalg, viser at hele 53 kommuner i dag ikke legger ut sine postjournaler i et søkbart format. Det bør bli et lovkrav at alle fylkeskommuner og kommuner må offentliggjøre sine postjournaler gjennom den nye innsynsløsningen eInnsyn, som omfatter alle departementer, direktorater og tilsyn – og foreløpig bare Oslo blant kommunene.
Vil definere hva som er et møte
Presseorganisasjonene tok også opp hva som er et møte i lovens forstand, og viste til at enkelte kommuner utviser stor kreativitet for å omgå reglene om møteoffentlighet. Dette er forhold også Sivilombudsmannen har tatt opp i flere klagebehandlinger.
Loven bør inneholde en definisjon av hva som er et møte i et folkevalgt organ, mener de, og la fram et eget forslag til formulering:
«En sammenkomst av folkevalgte vil være et møte i lovens forstand når det på forhånd er fastsatt at medlemmene av organet skal tre sammen for å treffe vedtak, forhandle, drøfte eller på annen måte behandle saker og spørsmål som det etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle».