Vil stramme inn introduksjonsprogrammet

I Stortinget forhandler de parlamentariske lederne i alle partier, bortsett fra SV og MDG, om en del to av asylforliket som ble inngått tidligere i høst. Nå handler det om endringer i integreringspolitikken for å møte den store økningen i asylsøkere.

– Når du har kommet til Norge fordi du ikke lenger kan være i hjemlandet ditt, er det merkverdig å reise tilbake på permisjon, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

Deltakere i introduksjonsprogrammet kan få permisjon på inntil ti virkedager per kalenderår, dersom «viktige velferdsgrunner» taler for dette. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er flyktninger «som hovedregel avskåret fra å reise til hjemlandet».

Regjeringen er i gang med å evaluere introduksjonsprogrammet, men Senterpartiet mener det bør tas grep allerede nå, under andre runde av asylforhandlingene på Stortinget.

– Det er laget for en situasjon med langt færre asylsøkere og flyktninger enn vi opplever nå. Vi er nødt til å endre noen av kravene. Det må revideres, sier Arnstad.

For eksempel mener hun at flyktninger som kommer seg i jobb, må få slippe å følge hele introduksjonsprogrammet, samtidig som kravene til å følge opplæring i norsk språk og samfunnsfag, opprettholdes.

Innstramminger

Deltakerne i introduksjonsprogrammet får en stønad på to ganger folketrygdens grunnbeløp, altså noe over 180.000 kroner i året. For dem under 25 år kuttes stønaden med en tredel.

Ifølge inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) kan det bli aktuelt å kutte i ytelsene og heller premiere dem som gjør det bra i introduksjonsprogrammet.

– Vi har sett på om vi skal kutte stønaden fra 2G til 1,8G og heller betale ut hele beløpet når norskprøven er bestått, sier hun til NTB.

– Når det gjelder arbeidet som skjer i mottakene, vil vi se på at man faktisk stiller opp på den norskopplæringen man skal, for ikke å få trekk i dagytelsene, tilføyer hun.

Signalene fra Horne og Arnstad viser at det neppe blir fritt for nye innstrammingstiltak når andre del av asylforliket presenteres. Men diskusjon blir det nok om hvordan forslagene skal rammes inn.

Debatt blir det også om spørsmålet om kompensasjon for kommunenes utgifter ved bosetting av asylsøkere.

Senterpartiet ønsker å øke integreringstilskuddet slik at kostnadene dekkes til fulle, noe regjeringspartiet Høyre motsetter seg.

– Hvis vi skulle laget et system for full dekning, ville ikke kommunene ha noen insentiver for å få folk ut i jobb. De ville ikke tjene noe på å få folk ut i jobb, sa Høyres parlamentariske leder Trond Helleland under torsdagens finansdebatt på Stortinget.

Nei til tvang

Spørsmålet om selvbosetting og ulike ordninger som skal gjøre det vanskeligere for kommunene å si nei til å ta imot flyktninger og asylsøkere, står også sentralt i samtalene.

– For Fremskrittspartiet er det helt uaktuelt å gå inn for å tvangsbosette personer hvis kommunene verken har anledning til det, mulighet til det eller ressurser til det, sa parlamentarisk leder Harald Nesvik i Stortinget torsdag.

Forslaget fra UDI om å opprette brakkeleirer med inntil 3.000 asylsøkere i tilknytning til de største byene, er noe flere partier har advart mot.

Dette er også tema for samtalene, i likhet med omfanget av og kvaliteten på norskopplæring samt regler for midlertidige arbeidstillatelser.

Ap, SV og Sp ønsker også å stramme inn på adgangen til å ta ut utbytte på drift av asylmottak, noe regjeringspartiene og Venstre motsetter seg. (©NTB)