Vil gjerne bosette flere flyktninger

Bare en av ti kommunale ledere mener at manglende integrering av bosatte flyktninger gjør det vanskelig å ta imot flere. Enda færre (8 prosent) mener det bor nok flyktninger og innvandrere i kommunen fra før, eller at innbyggernes holdninger er et problem (4 prosent).

Det viser en undersøkelse Perduco AS har gjort for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i høst. 600 ledere - ordførere, rådmenn og stabs-/økonomisjefer - i 365 kommuner er spurt ut om sine holdninger til å bosette flyktninger.

Resultatene, som offentliggjøres i Kommunal Rapport i dag, gleder IMDi-direktør Osmund Kaldheim stort.

- Integreringsarbeidet i kommunene er vellykket. Argumentet om at en ikke kan ta imot flere før en har fått til integreringen bedre, er det nesten ingen som legger vekt på. Det er svært interessant, sier Kaldheim til Kommunal Rapport.

Også KS-leder Halvdan Skard synes resultatene er oppløftende.

- Jeg tror gode eksempler på integrering, som fra Vinje, spiller stor rolle. Mitt inntrykk er at mange kommuner jobber veldig godt med dette. At bare 4 prosent opplever negative holdninger blant innbyggerne, er også veldig oppmuntrende, sier han til Kommunal Rapport.

Tar utfordringen

De fleste flyktningene blir da også raskt økonomisk selvhjulpne, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. 65 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2006, var i arbeid eller utdanning i 2007. Dette er en framgang på 12 prosentpoeng fra året før.

IMDis undersøkelse blant kommunale ledere er gjennomført etter at 291 kommuner i høst ble anmodet om å bosette til sammen 8.000 flyktninger neste år - det høyeste antallet siden 1994.

Den utfordringen er de fleste kommunale lederne innstilt på å ta - så langt det praktisk lar seg gjøre. Dette til tross for at kommunene ikke helt når målet om å bosette 5.000 flyktninger i år, og til tross for at det i år er opprettet drøyt 8.000 nye asylplasser rundt om i landet, til dels mot vertskommunenes vilje.

Seks av ti kommunale ledere mener IMDi har bedt kommunen om å ta imot et riktig antall flyktninger i 2009. Velviljen stadfestes også i politiske vedtak i de 120 kommunene som hittil har svart på IMDis anmodning. Bare to av dem sier blankt nei til nye flyktninger neste år. 65 tar imot det antallet IMDi har bedt dem om, mens resten sier ja takk til et noe lavere antall.

Totalt sier de 120 kommunene ja til 3.150 flyktninger i 2009. Flere varsler at de kan komme til å øke antallet i senere vedtak. Og over halvparten av kommunene har altså ennå ikke svart.

- Det er flott at det er stor åpenhet for å ta imot flyktninger, selv om tallene gjerne skulle vært enda høyere, kommenterer KS-lederen.

Skryt fra statsråden

Arbeids- og integreringsminister Dag Terje Andersen (Ap) ser grunn til å skryte av kommunenes innsats.

- De har virkelig gjort en stor og god jobb med bosetting og integrering av flyktninger i 2008. Sammen har vi hatt noen utfordringer som kommunene har tatt på strak arm. Jeg er også glad de sier seg fornøyde med det antallet flyktninger de er bedt om å bosette neste år, sier han til Kommunal Rapport.

IMDi-direktør Osmund Kaldheim sier kommunene har gjort en «kjempejobb» i 2008.

- Med få unntak viser kommunene stor vilje til å stille opp og samarbeide med oss for å løse oppgaven, sier han.

Kaldheim mener utgangspunktet for neste år er godt, ikke minst som følge av et nært og godt samarbeid, både med KS og kommunene.

-Vi skal klare å bosette alle de 8.000 flyktningene som trenger en plass i kommunene. Sammen med KS vil vi fortsette å jobbe ufortrødent til vi har plasser nok. Dette skal vi klare. Det finnes ikke noe alternativ, sier han.

Det overraskerverken ham eller andre at det er mangel på boliger som er største hindring i bosettingsarbeidet. Mange sier også at integreringstilskuddet til kommunene er for lite, selv om det ble økt i sommer og økes igjen fra nyttår. Da blir det på 515.000 kroner over fem år per flyktning.

Flere kommuner, deriblant Skedsmo, har regnet ut at de får et overskudd fra integreringstilskuddet, når flyktningene kommer raskt ut i jobb. Det veier opp for at andre trenger hjelp over lengre tid, mener Skedsmos ordfører Anita Orlund (Ap).

- Det finnes ingen økonomiske argumenter for å si nei til flyktninger, sier hun til Kommunal Rapport.