Venter råkjør på nettet i valgkampen

Selv 70-80-åringer bruker Internett når de skal velge parti denne høsten. Erfarne politikere snakker om paradigmeskifte og et rotterace for å være tilgjengelig i alle kanaler under valgkampen.

- Jeg tipper at Høyre og Frp vinner internettkampen, hvis du regner hvem som har flest folk på Facebook her i Stavanger, sier Venstres toppkandidat, Per A. Thorbjørnsen.

Som ordførerkandidat for et mellomstort parti, har Thorbjørnsen ikke råd til sekretærer og et profesjonelt PR-apparat til å føre valgkamp på Internett. Likevel har Stavanger Venstre satset alt på å være synlig på nettet. Nærmere 70 filmer er lagt ut på det globale filmnettstedet YouTube, listetoppen fører daglig blogg på bypartiets hjemmesider, og lokale nyhetsoppdateringer blir publisert flere ganger om dagen. Blant velgerne som har henvendt seg til lokalpartiet gjennom Internett, er folk opp til 85 år.

- Hittil har ting skjedd gradvis, men i år snakker vi om et paradigmeskifte i valgkampen, sier Thorbjørnsen.

Da han kom inn i kommunestyret første gang i 1983, var spillereglene for valgkampen ganske annerledes.

- Kandidatene skrev leserbrev på skrivemaskin og sendte til lokalavisen, og den gode gamle stensilmaskinen gikk varm i produksjonen av brev og medlemsinformasjon. Vi ringte og sendte telefaks til radioen og stilte opp i studio, minnes Thorbjørnsen.

Paradoks

Mens lokalpolitikerne under tidligere valg kunne avvente dagens status til ettermiddagens avis og valgkampsending i NRK, må de i dag være på vakt kontinuerlig.

- Det første jeg gjør om morgenen, er å gå gjennom en rekke sider på Internett og være på hogget når mediene ringer, forteller Thorbjørnsen.

Han mener Internett har vært med på å endre velgernes tilgang til lokalpolitikken. Dette gjelder eldre så vel som unge. Tidligere leste folk partiprogrammer og forholdt seg til partiene som felles organer i kommunen. I dag står individuelle interesser fremst i valget.

Nylig fikk Thorbjørnsen en e-post fra en som skrev at «jeg gidder ikke lese gjennom alle programmene, kan du si hva som er holdningen din til mine ti viktigste punkter». Han tar ikke sjansen på å miste henvendelser, verken fra journalister eller privatpersoner.

- Marerittet er at jeg ikke skulle svare, og så går vedkommende til en politiker fra et annet parti!

Han mener det er et paradoks at partiene ønsker å komme i direkte kontakt med velgerne, samtidig som få partier har mulighet for å holde unna, hvis tusenvis henvender seg via nettkanaler.

- Derfor gleder jeg meg til å stå på stand og prate med velgerne.

- Mange kverulanter

Førsteamanuensis Anne Krogstad ved Universitetet i Oslo har studert blogging i forbindelse med valgkampen i 2005. Hun konstaterer at SV og Venstre er langt fremme i bruken av nye medier, men at den personlige velgerkontakten har vist seg krevende for politikerne.

- Kristin Halvorsen gikk høyt på banen og ville kommunisere med velgerne uten filter, blant annet gjennom daglig blogging. Dette dabbet av etter hvert, noe enkelte velgere oppfattet som løftebrudd, forteller Krogstad.

Hun ser for seg at mye vil skje på Internett framover, men at de tradisjonelle mediene vil fortsette som hovedinformasjonskilde for folk flest.

Tidligere forskning av blant andre Krogstad og Bernt Aardal viser at medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet. Journalistenes økte styring i valgkamper gir imidlertid velgerne et mer nyansert bilde av politikk. Den gamle partipressen vil ikke komme tilbake i form av egenredigerte partiorganer på Internett.

- Det er mange kverulanter der ute som vil kreve en bit av deg når du skal kommunisere på nett, og det er tidkrevende å skulle skille saklige og usakligeinnlegg, sier Krogstad.