Uklare regler for valgfusk

Påstandene om valgfusk i Drammen, Tønsberg og Askim gjør at det kan bli nødvendig å tørke støv av straffelovens paragraf 105. Den er ikke endret siden 1902 og er trolig ikke brukt i nyere tid.

- Det er åpenbart at kjøp og salg av stemmer er straffbart, selv om dette ikke står eksplisitt i loven, sier Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

- I prinsippet beveger man seg over lovens grenser, dersom man tilbys individuelle fordeler ved å stemme på et bestemt parti. Men i mangel av praksis, er det vanskelig å angi eksakt hvor grensen går.

Smith forklarer at en typisk juridisk ryggmargsrefleks ville være å se på hva Høyesterett har sagt i lignende saker, men han tror det rett og slett ikke finnes sammenlignbare saker i nyere tid i Norge. Derfor foreligger ingen presedens for hvordan loven skal tolkes.

Fjernet punkt

I paragraf 53 i Grunnloven het det tidligere at man mistet stemmeretten, dersom det ble funnet bevist at man hadde kjøpt stemme, solgt sin egen stemme eller stemt flere ganger ved samme valg. Bestemmelsen ble imidlertid fjernet i 2003.

- Jeg synes det er tankevekkende at dette punktet ble fjernet. Det skjedde uten diskusjon, og jeg ble overrasket da jeg oppdaget det. Det hadde vært viktig å beholde dette punktet av prinsipielle årsaker, nettopp for å markere en grense i denne særlig høytidelige form, og for å kunne hente den fram i situasjoner som den vi har nå. I Norge har vi vel tenkt at valgfusk er noe som ikke angår oss, at dette bare skjer andre steder, hevder Smith.

Konvolutten tilbake

Smith påpeker at fjerningen av konvolutter under valget har gjort det mindre sikkert enn før. Han kan ikke forstå at det kan ha vært annet enn praktiske grunner til å fjerne konvolutten, og mener det er en utilstrekkelig begrunnelse.

- Med konvolutter eliminerer man i hvert fall muligheten til å sjekke hva folk har stemt, kommenterer han.

Smith er også motstander av valg over Internett, nettopp på grunn av problemet med å holde valget hemmelig.

- Ved valg over Internett baner vi vei for at for eksempel familieoverhodet kan bestemme hva resten av familien skal stemme, eksemplifiserer han.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo