Oppsøkende arbeid virker. Her får du vite hvorfor

Forebyggende arbeid har aldri vært en quick fix. I oppsøkende arbeid overfor barn og unge som ikke det ordinære hjelpeapparatet når, er det nødvendig å bygge relasjon og tillit. Slike investeringer får enkeltmennesket, tjenesteyterne og samfunnet igjen for.

Den nasjonale og regionale satsingen på oppsøkende arbeid med barn og unge styrker det arbeidet som gjøres på feltet. KORUS (Kompetansesenter for rusfeltet) setter oppsøkende arbeid på agendaen i norske kommuner.

Vi framhever tre grunner til at oppsøkende sosialt arbeid virker.

Oppsøkende arbeid foregår på arenaer der barn og unge er, og tar ulik form i praksisutøvelsen. Likevel; én metodisk kjerne går igjen: relasjonsbasert arbeid.

Relasjonsbasert arbeid handler om å etablere en frivillig relasjon, med utgangspunkt i ungdommens oppfatninger og situasjon.

Relasjonen er fundamentet for kontaktetablering, opplevelse av støtte og mobilisering til endring. Når oppsøkende arbeid fungerer slik, opplever barn og unge økt trygghet, støtte, mestring og håp. Oppsøkende arbeid er viktig for å bygge tillit mellom de unge og systemet.

Oppsøkere får en brobyggerrolle når de setter unge i kontakt med riktige tjenester for å få den hjelpen de trenger. Dette arbeidet fungerer kun hvis oppsøker og den unge har en relasjon.

Samtidig utfordres det relasjonsbaserte arbeidet av strukturelle betingelser, som målstyring og silotenkning. For å beskytte relasjonsbasert oppsøkende arbeid bør det forankres i kommunens forebyggende arbeid.

Oppsøkende arbeid organiseres ulikt, avhengig av kommunestørrelse og lokale forhold. Ofte har store kommuner egne tjenester med oppsøkende arbeid som primæroppgave. I mindre kommuner inngår oppsøkende arbeid som en sekundæroppgave inn i andre tjenester.

Flere små kommuner mangler tilbud om oppsøkende arbeid. Organiseringen får konsekvenser for i hvor stor grad barn og unge nås.

Oppsøkende arbeidet er fleksibelt og kan tilpasses unges behov og forhold i lokalmiljøene. Oppsøkere er til stede på gata, fritidsklubben, arrangementer og digitale plattformer, og i egne lokaler. Det unike er at det er oppsøkerne som må bevege seg inn på de unges arenaer – på de unges premisser.

Dersom dette arbeidet utsettes for nedleggelse når kommunene må gjøre økonomiske prioriteringer, kan det få betydelige konsekvenser. Uforutsigbarhet i prioriteringen av tilbud til barn og unge får ikke bare konsekvenser for barn og unge selv. Det får konsekvenser for kommunenes ivaretakelse av de unge, uten å ha sørget for nettverk og relasjoner til dem.

KS’ utenforregnskap viser at å hindre utenforskap er viktig for kommunens økonomiske bærekraft. Oppsøkere har oppdatert og etterspurt kunnskap om barn og unge.

Slik er oppsøkere med på å sette agendaen sammen med barn og unge – overfor andre tjenester rettet mot barn og unge. Oppsøkende arbeid er derfor viktig for kommunen i nåtid og fremtid.

Oppsøkende arbeid skal nå bredt. Målsettinger i arbeidet er rusforebygging, forebygging av psykisk uhelse og universelt forebyggende arbeid. Forebygging handler om å unngå risikoer.

I små kommuner tilpasses tjenestene lokale forhold og konkrete behov. I større kommuner har oppsøkerne mange arenaer å nå unge på. Oppsøkeres tilgjengelighet og fleksibilitet får betydning for hvordan de unge kan nås.

Oppsøkere gir individuell oppfølging av unge med uttalte utfordringer, og retter seg mot alle, som elever på en skole eller mot grupper med økt risiko for bruk av rusmidler.

Tilstedeværende oppsøkende arbeid bekrefter at barn og unge har en plass i samfunnet. Slik er oppsøkende arbeid forebygging som får betydning – både for den unge selv, og for samfunnet.

Barn og unges oppvekstvilkår preges av nye sosiale skillelinjer, digitale arenaer og sammensatte utfordringer. Unge i målgruppa beveger seg i grenselandet mellom ulike tjenester og å føle seg utenfor. Da er det nødvendig at oppsøkere kan bevege seg sammen med dem, i randsonene mellom de unges hverdagsliv og velferdsstatens strukturer.

Oppsøkende arbeid er ikke et tillegg til velferdstjenestene – det er en forutsetning for å nå barn og unge som ellers faller utenfor. Når kunnskap viser at oppsøkende arbeid virker, handler det ikke lenger om hvorvidt oppsøkende arbeid skal på agendaen.

Spørsmålet er hvordan innsatsen skal forankres i kommuner, slik at den kan være stabil og kunnskapsbasert. Det er en forutsetning for et ungdomsvennlig tilbud.