Tror regionene blir borte i Danmark

Etter reformen i 2007 ble de 15 danske amtene slått sammen til fem regioner. Regionenes hovedoppgave er å drive sykehusene.

Nå skal danskene i gang med en sykehusreform. Rundt 70 sykehus skal bli til omkring 40. Mange sykehus skal altså legges ned. Noe nytt skal bygges, men først og fremst skal sykehusene spesialisere seg. Alle sykehus kan ikke ha alle funksjoner, har danskene kommet til.

– Regionpolitikerne har fått en bundet oppgave. De får kun godkjent sine planer hvis de i tråd med regjeringens politikk, sier Weber, som er prosjektleder for kommunereformen i KL.

– Regionene blir holdt stramt av regjeringen, og ulydige regioner straffes. En region med en plan som avvek fra regjeringens, fikk kun 1 milliard kroner i overføring, mens lydige regioner fikk 20 milliarder, sier Weber.

Nå snakker både Dansk Folkeparti, som er støtteparti for regjeringen, og regjeringspartiet Det Konservative Folkeparti om at regionene vil ha utspilt sin rolle når sykehusreformen er gjennomført.

– Det er en catch-22 for regionene. Hvis de gjør en god jobb med sykehusreformen, blir de lagt ned. Og hvis de gjør en dårlig jobb, blir jobben tatt fra dem, og de blir lagt ned, tror Weber.

Slik han ser det, har regionnivået seks til åtte år igjen.

Etter reformen har det vokst fram et nettverk av interkommunalt samarbeid mellom kommunene, og trolig vil også de 98 kommunene bli større og færre hvis regionene forsvinner.

De fem regionene har i dag folkevalgte forsamlinger med 41 representanter hver. Men i motsetning til de tidligere amtene, er de uten beskatningsrett. Oppgavene er å drive sykehus, institusjoner innen spesialundervisning og andre sosiale områder, samt regional utvikling. Her er særlig kollektivtransport og kultur viktig.

Regionene har alle kontorer i Brussel, og de har sin egen interesseorganisasjon kalt Danske Regioner.