Trener på et liv i frihet

- Jeg har aldri hatt noen problemer med å sitte i fengsel. Jeg har bare hvælva meg nedpå senga og bedt dem låse døra, forteller Eivind Pedersen.

Han har vært rusmisbruker siden tidlig på 1970-tallet. Etter 1980 har han sittet i fengsel i 22 år. Dommene har vært av ulik varighet, og han har sittet i små og store fengsler, også i Danmark og Frankrike.

Narkotika har stort sett har vært Pedersens last og fag. Smugling, salg og vinningskriminalitet har preget hele voksenlivet. Sist han hadde egen adresse, var en kort periode i 1992. Men det endte med rus, kriminalitet og en ny tur innenfor murene. Hver gang han har sluppet ut, har det vært den samme historien.

- Jeg er blitt løslatt med en bag i handa og ikke noe sted å bo. Da tar du kontakt med gamle ruskamerater, får deg en seng et sted. Og så er det i gang igjen.

Rusfri har han ikke engang vært i fengsel.

- Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg stoff når jeg har sittet inne. Det finnes utro tjenere blant politifolk, fengselsbetjenter og andre. Jeg har aldri hatt perm, for jeg har aldri kunnet levere en ren urinprøve.

Men nå er det nye takter. 19 måneder uten rus. Frivillig jobb på Fretex. Truckførerbevis og snart en jobb på havna. Tre fag i igjen for å fullføre videregående. Ambisjoner om å ta forberedende på universitetet. Trening tre-fire ganger i uka. Sunn mat.

- Jeg har ADHD og må ha noe å gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke får fylt fritiden min, går det galt, sier Pedersen.

Han tør ikke ta medisiner for ADHD-lidelsen i frykt for trigge kokainbehovet. Da blir løsningen å holde seg i aktivitet. Men han er full av lovord om prosjektet «Frihet, respekt og integrering» (FRI). I den sårbare fasen etter løslatelse, har folkene her gitt ham det han trenger.

- Vi begynner arbeidet inne i fengselet og står i porten og henter dem når de kommer ut. Vi tar dem med hit til treningsboligen, forteller Anders Steen, leder av FRI-prosjektet.

Han er ansatt hos Kirkens Bymisjon og har, som mange av dem som jobber med prosjektet, soningsbakgrunn selv.

Drammen kommune, Husbanken, Kriminalomsorgen, NAV, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner står bak, og innholdet i prosjektet er utformet av folk som selv har sittet inne.

Treningsboligen har ansatte eller frivillige på vakt dag og natt. Beboerne får bo her i tre måneder, inntil de har ordnet med bankkonto, ID-kort, jobb og en bolig som de skal kjøpe eller leie. De som har uføretrygd eller jobb, får kjøpt en leilighet som er 100 prosent lånefinansiert. Kommunen garanterer for husbanklånet.

- Å være kriminell er for mange en nomadetilværelse. Man flytter mye, har bare postboksadresse, prøver å holde seg skjult og har svart økonomi. Mange har ikke levert selvangivelse på 15-20 år. Vi hjelper folk med å få alt dette på plass, forteller Steen.

Bolig og arbeid er viktig for å få folk på rett kjøl. Men blir man sittende alene på kvelder og helger, kan det fort bli tilbakefall. Hele 80 prosent havner innenfor murene igjen. Derfor er det viktig å få et nytt nettverk.

FRI-prosjektet har rundt 100 medlemmer som er med og arrangerer ulike aktiviteter og temakvelder med foredrag. Neste temakveld har for eksempel møte med verdens sterkeste mann - ikke fordi mange tidligere fanger er opptatt av vektløfting, men fordi det er viktig å høre om erfaringene til folk som har fått til noe.

I treningsboligen får man også ha besøk av familie. Barn får komme på overnatting, og tilliten blir sakte gjenoppbygd.

FRI prosjektet åpnet i august 2007. Resultatene er få, men gode. De som blir plukket ut til å være med, må være motiverte. Seks personer bor nå i treningsboligen, tre er på vei inn, og tre er på vei ut i egen bolig. Det er kø for å komme inn.

Ogsåjustisminister Knut Storberget har vært på besøk, for FRI er et prøveprosjekt og sliter med finansieringen.

- Det var veldig bra å ha Storberget her. Jeg har hatt han som advokat, så jeg kjenner han fra før. Vi tok en røyk sammen på hjørnet før han dro. Jeg skrøt av prosjektet og håper han vil følge opp med penger, sier Pedersen.

Prosjektet er suverent, mener Pedersen. - Du får et sted å bo, jobb og et nettverk. Skal man klare seg, må man føle seg trygg og oppleve at folk rundt deg stoler på deg.

Han har selv planer om å hjelpe andre i samme situasjon, sammen med en av de frivillige på FRI-prosjektet.

I treningsboligen har alle hvert sitt rom, og i motsetning til i fengsel, kan de dekorere det som de vil. Pedersen har valgt nakne jenter og Manchester United-plakater, -skjerf og -sengetøy. Han er svoren ManU-tilhenger og har vært i England for å se favorittlaget. Nå som han er en fri mann, kan det blir flere turer.

Snart skal Pedersen, sammen med Anders Steen, av gårde og ta en titt på boligen som skal bli Pedersens nye hjem. Gjennom intervjuet har telefonen ring jevnt og trutt. Det er jenter som vil ha tak ham, og Pedersen bekrefter at menn med kriminell bakgrunn ikke har problemer med å treffe damer.

- Jeg skjønner ikke hva dem skal med en feit, gammel kriminell som meg, sier han og rister på hodet.

Så trenger det i hvert fall ikke bli ensomt i den nye leiligheten.