Tenkepause for fristaden

I en avtale med den statlige Slotts- og Eiendomsstyrelsen (SES) har Christiania fått fullt gjennomslag for en rekke krav i prosessen mot det regjeringen kaller en normalisering av Christiania.

- Vi har oppnådd det viktigste vi har kjempet for, nemlig å unngå en privatisering av Christiania, sier Klaus Danzer, som representerer fristaden i kontaktgruppen med staten.

- Det store flertallet av beboerne mener at selve livsgrunnlaget for Christiania er at det ikke finnes privat eiendomsrett til bygninger og tomter. Det har vi avverget, dersom vi ratifiserer avtalen med staten på et allmøte senest 1. juli 2008.

Dermed har det skjedd en dramatisk utvikling til Christianias fordel, siden regjeringen i 2004 besluttet å legge ned fristaden og sa opp samtlige avtaler mellom staten og Christiania.

Ultimatum

Christianialoven, som innbar at fristaden kunne styre seg selv som et sosialt eksperiment, ble opphevet i 2003. I februar i år la regjeringen fram en ny lovpakke, som et ultimatum til beboerne. Et splittet allmøte sa ja til kravene, men med en rekke forbehold.

- Ett forbehold gikk på kravet om en skyhøy kvadratmeterpris for alle boliger, bedrifter og institusjoner på Christiania. Det ville bety at over 80 prosent av all næring og kulturvirksomhet måtte stoppe, i realiteten en kvelning av Christiania. Et annet gikk på regjeringens krav om at alle saker mot staten skulle droppes, forteller christianitten Ole Lykke.

Det er reist 750 individuelle og én kollektiv sak mot staten med påstand om at christianittene har vunnet hevd på området, etter 36 års lovlig eksistens. Alle sakene er nå stilt i bero, men kan gjenopptas innen 1. juli neste år, dersom beboerne ikke føler seg trygge på at den endelige avtalen med staten er til Christianias fordel.

Den nye lovpakken er nå trukket. En rekke arbeidsgrupper på Christiania skal utarbeide en samlet plan om boliger, rammene for en lokalplan og stiftelsesdokumenter for forskjellige fonds. Dette arbeidet skal være avsluttet til våren.

Et nytt kontaktråd der beboerne er med og har vetorett, blir øverste myndighet for gjennomføringen.

Turistene strømmer til

Den juridiske dragkampen om Christiania kan trekke ut i årevis. Men på en vanlig dag ligner Christiania fortsatt seg selv. Busser med japanske turister, pensjonister fra Jylland og skoleklasser slipper i en jevn strøm passasjerene av utenfor hovedinngangen. Nysgjerrige i hopetall rusler rundt i et byområde som hevder å stå utenfor EU og ligner en blanding av en park og et laboratorium for sære bygningsstiler.

Kafeen Månefiskeren skryter ironisk på et skilt med å være «verdens tryggeste» på grunn av over 4.000 politibesøk siden 2004. Politiet har patruljert massivt siden den berømte hasjgata Pusher Street ble ryddet i 2004. Mens hasjhandelen siden har spredd seg over hele byen, strømmer københavnere i stort antall til Christiania hver helg for å feste - og røyke hasj - så snart politiet snur ryggen til, i en evig katt og mus-lek.

- Man skulle tro at politiets voldsomme tilstedeværelse handlet om terror, ikke litt uskyldig hasjrøyking, sier Ole Lykke.

Trusler fra Ritt

I mars i år truet Københavns ordfører Ritt Bjerregaard med at bystyret vil nekte å lage en lokalplan for området, noe som er nødvendig om regjeringen vil sette sine planer i verk.

- Vi har hele tiden sagt at vi er interessert i at Christiania skal leve videre. Jeg kan vanskelig se at bystyret vil bidra til en avvikling av Christiania, sa hun, og foreslo at kommunen overtar Christiania fra staten.

Christianittene selv vil langt heller tilhøre kommunen enn staten.

Skrevet av: Ole Martin Larsen