Nyheter
Stopp i sammenslåinger
Uten gulrøtter som bruer eller andre fristelser, blir det ingen frivillige sammenslåinger. Arbeidet med å skape en mer hensiktsmessig kommunestruktur har stoppet opp.
Tidligere kommunalminister Erna Solberg synes det synd at gulrøtter og insentiver til sammenslåing er helt borte. Når Frei og Kristiansund slår seg sammen 1. januar 2008, har vi fire færre kommuner enn før Solberg ble kommunalminister. Hennes mål var 100 færre kommuner på 15 år.
- Haga har tatt bort alle stimuli for å få til sammenslåing. Ved å øke basistilskuddet taper kommunene enda mer på slå seg sammen. Så nå er det i praksis umulig å få til, sier Solberg.
Hun mener at problemene for de minste kommunene vil øke. De vil ikke få kompetent arbeidskraft, og særlig er det barnevernsbarna og de psykisk utviklingshemmede som vil merke det.
- Det ender med at Frp får rett. Småkommuner gir for dårlig tilbud, og dermed må tjenestene statliggjøres. De svakeste i samfunnet vil igjen havne på store, statlige institusjoner, sier Solberg.
Rundt 40 kommuner fikk penger av statsråden til å utrede sammenslåing eller tettere samarbeid. Det er holdt folkeavstemninger, folkemøter, kurs og konferanser. Men det meste har tørket inn.
Et av de mest spenstige anslagene, skjedde i ni kommuner i Salten-regionen, som hadde storkommune som ett alternativ. Bodø ville blitt senteret i denne kommunen og er positiv til det. Men andre kommuner sier nei, og dermed er tettere samarbeid alternativet.
I høst sa Bokn nei til å slå seg sammen med Tysfjord. Og den store konsernkommunen på Sunnmøre lar vente på seg.
Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land har vedtak om å gå videre med sammenslåingsprosessen, men den har nå stoppet opp.
- Jeg føler vi trenger litt hjelp av sentrale myndigheter, skal vi få dette i havn. Stortinget må si at vi må samordne oss bedre, sier Gjøvik-ordfører Kåre Haugen (Ap).
To kommuner som har vedtatt å slå seg sammen dersom de får bru, er Harstad og Bjarkøy. Men brua lar vente på seg, og dermed er de fortsatt to kommuner.