Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt åpningsforedraget på konferansen, og han svarte på Skards invitasjon:

– På områder der kommunene blir berørt, bør vi i en tidlig fase finne arenaer å samarbeide om. En bedre involvering av kommunesektoren før vedtak og implementering er viktig. Dette er en invitasjon fra meg, slik at vi på pragmatisk og fornuftig norsk vis kan arbeide oss fram til en løsning.

En ny rapport fra European Institute of Public Administration (EIPA) har undersøkt arbeidet med to EU-direktiver i seks land, hvorav Norge var ett. Konklusjonen er at lokale myndigheter blir koblet inn for sent og for svakt. Det er også mer informasjon enn dialog mellom staten og de lokale myndighetene i dette arbeidet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Både Skard og Støre er opptatt av at EØS-avtalen åpner mange muligheter for norske kommuner. Men det er et stort behov for informasjon, både til kommunene og befolkningen for øvrig.

Utenriksministeren roste norske fylkeskommuner for deres tilstedeværelse i Brussel og for deres Europa-arbeid deres generelt. De fleste kommuner og fylkeskommuner er representert i et regionkontor i Brussel. KS har i tillegg eget kontor. Nå følger Stortinget etter med et eget interessekontor i EU-hovedstaden.

EØS-avtalen er nå 15 år, og er den største og bredest avtalen Norge er har med utlandet. Avtalen skal evalueres, og KS er med i én av gruppene som skal lage innspill til evalueringen.

Slik lykkes man

Det er svært ulikt hvordan kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter benytter EØS-avtalen, og jobber mot EU og Europa. På KS` Europakonferanse har deltagerne satt opp ti punkter som kjennetegner virksomheter som lykkes.

Virksomheten må:

- ha politisk engasjement og påtrykk.

- ha og anvende kunnskap og kompetanse om EU/EØS.

- løse ordinære oppgaver på en ny måte gjennom internasjonalt arbeid.

- delta i nettverk og europeisk møtearenaer.

- engasjere stadig nye ildsjeler i arbeidet.

- ha klare mål og fokus på resultater for innbyggere.

- prioritere arbeidet ved å avsette tid og ressurser.

- forankre arbeidet hos ungdommen, privat sektor og innbyggerne.

- ha suksesshistorier og deler gode erfaringer med andre som man kan bygge videre på.

- bruke fylkeskommunen som en ressurs i forhold til veiledning om programmer, søknadsprosess, partnersøk, og nettverk.