Stabile grunnholdninger hos ustabile velgere

Det viser studien av stortingsvalget i 2005 som er utgitt av Bernt Aardal og andre forskere på Valgforskningsprogrammet.

Selv om velgerne er på vandring og mange bestemmer seg for parti under valgkampen eller på valgdagen, spiller ideologi en viktig rolle for stemmegivningen.

Overlapping

- Vi ser ofte at det skjer vandringer til nært beslektede partier. Og selv om gjennomsnittsholdningen er forskjellig, ser vi mye overlapping mellom partiene. Velgere kan stemme på hvert sitt parti uten at de dermed står langt fra hverandre, sier Bernt Aardal til NTB.

Hvis en velger går fra Høyre til Arbeiderpartiet, kan det se ut som et stort ideologisk sprang. Men slik er det ikke alltid:

- Det er velgere i begge partier som ligger et stykke unna det ideologiske gjennomsnittet.

Det er folk som ligger til høyre i Ap og til venstre i Høyre, og de to gruppene ligger ganske nær hverandre. Men det vanlige mønsteret er å vandre mellom mer beslektede partier, sier Aardal.

To av tre velgere sier at de vurderte et annet parti enn det de stemte på i 2005. Små ting i valgkampen kan avgjøre hva de faller ned på mot slutten.

Flere dimensjoner

Valgforskerne har undersøkt 2005- og 2001-velgernes holdninger til en rekke politiske spørsmål og gruppert dem i seks dimensjoner: Innvandring-solidaritet, offentlig-privat, vekstvern, religiøs-sekulær, global-nasjonal og sentrum-periferi. Det varierer hvilke dimensjoner som slår ut for de ulike partiene. For Frp-velgerne er innvandringsspørsmålet avgjørende, for KrF-velgerne er den religiøse dimensjonen viktig og for Sp-velgerne har sentrum-periferi-dimensjonen størst betydning.

Ifølge studien har avstanden mellom Ap og Høyre økt fra 2001 til 2005 i synet på offentlige og private løsninger.

- Dette er en klar kontrast til 1997, da det var en betydelig overlapping mellom Arbeiderpartiets høyrefløy og Høyres venstrefløy, heter det i boka.

Skillelinje

Offentlig-privat-dimensjonen kan også kalles venstre-høyre-dimensjonen, og har rot i den gamle klassemotsetningen mellom arbeidere og kapitaleiere. Det handler om spørsmål som skattelettelse, sosial kontroll, statlig kontroll med næringslivet og privatisering av velferdstjenester.

Nettopp denne dimensjonen fikk økt betydning i 2005-valget etter å ha vært under press på 1990-tallet under EU-kampen og sentrumsregjeringen.

- Den såkalte borgerlige blokken gikk mer eller mindre i oppløsning på 1990-tallet. Vi fikk en omrokering av partiene. Først beveget Sp seg bort, og så skjedde det samme med KrF, sier Aardal.

Høyredreining

Deretter kom Bondevik 2-perioden da KrF igjen satt i regjering med Høyre. Det skapte en høyredreining og deretter en motreaksjon.

- I 2001 var skattespørsmålet på Høyres premisser. I 2005 lyktes Ap med å gjøre det til et spørsmål om mer skattelettelse kontra mer offentlig velferd, sier Aardal.

Han synes 2007-valgkampen viderefører den ideologiske striden fra 2005.

- Valgkampen hittil er i stor grad blitt en mannjevning mellom fellesskap og konkurranse. De viktigste temaene har vært skole, barnehage og eldreomsorg. Det er en videreføring av det ideologiske skillet mellom høyre- og venstresiden, nesten enda skarpere enn det var før, sier han.

(©NTB)