Solhjell vil oppgradere Kunnskapsløftet

Solhjell fikk torsdag overlevert en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) som blant annet peker på at fag- og yrkesopplæringen i Norge har store mangler når det gjelder elevfrafall, alderen på lærere og tilpasning til arbeidsmarkedet.

- Rapporten inneholder ikke noen overraskende konklusjoner, og vi har fått en rapport som gir svært positiv tilbakemelding på vår yrkes- og fagutdanning, sa Solhjell etter at prosjektleder Simon Field presenterte OECDs funn.

En tredel faller fra

OECD frykter at rekrutteringen av nye lærere i yrkesfaglig retning ikke er stor nok til å demme opp for den naturlige avgangen, og tror også at den høye alderen gjør det vanskelig å oppdatere og videreutdanne lærerne.

Organisasjonen er også kritisk til det høye frafallet av elever i den videregående skolen. Tallene viser nemlig at 31 prosent av dem som begynner på videregående skole ikke har fullført undervisningen i løpet av en periode på fem år.

- Det store antallet som faller fra og ikke gjennomfører videregående utdanning er ikke først og fremst et problem for fag- og yrkesopplæringen, men om grunnskolen og om utfordringene det første året på videregående. Det dreier seg mest om ting som ligger utenfor fag-og yrkesopplæringen, selv om vi også der har problemer, sa Solhjell.

Han lanserte deretter «Kunnskapsløftet 2.0» for å sette i verk tiltak som kan rette på det OECD-rapporten peker på.

Kunnskapsløftet 2.0

- Dette er ikke noen ny skolereform, men det kan gjøres justeringer og endringer i Kunnskapsløftet. Vi ser nå på hvordan vi både på ungdomsskolen og på videregående kan jobbe mer systematisk og bedre for å hindre frafall i videregående skole, sa kunnskapsministeren.

Solhjell nevnte prosjektet med etablering av elevbedrifter som et godt eksempel på hvordan undervisningen kan gjøres mer praktisk.

- Vi vil innføre en ny regel som gjør at man kan omdisponere inntil 25 prosent av elevens timeantall, for eksempel ved å innføre mer praktisk undervisning for dem som trenger det, eller gi ekstra utfordringer for dem som er faglig sterke, forklarte Solhjell.

Vil verne om fritt studievalg

I rapporten konkluderes det også med at det norske systemet med at elevene fritt kan velge sine studieretninger ikke nødvendigvis er sammenfallende med hva arbeidsmarkedet reelt trenger. OECD foreslår at man på fylkesbasis må justere antall lærlingplasser og hjelpe elevene på rett vei med mer konkret veiledning, et synspunkt som møter r motbør.

- Hvis antallet studieplasser på yrkesfaglige linjer ikke tilpasses antallet søkere, vil mange elever som ønsker å begynne på yrkesfag ikke få tilbud om dette. Det betyr at elever som i utgangspunktet ønsket et praktisk rettet utdanningsløp, bare får tilbud om å gå på studiespesialiserende linjer. Da frykter jeg at mange vil velge å ikke gå på skolen i det hele tatt, sier leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus, i en kommentar

På den positive siden peker OECD-rapporten på det gode samarbeidet mellom staten og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, samt at det er stor etterspørsel etter lærlinger og et høyt nivå på lese- og skriveferdighetene til voksne.

(©NTB)