Skjerm og bok gjør like klok

På hovedbiblioteket i Århus i Danmark står en voksen dame og fikler med et spillkonsoll. Det er bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen som forsøker å få liv i dataspillet Nintendo Wii, slik at Adam Ghamlouch (6) og Marcus Andersen (6) kan spille.

- Jeg begynte å lære data da jeg var 30 år. Da startet jeg på null. Det er mange år siden, men jeg kan aldri bli så god som disse unge guttene, erkjenner Kristensen.

På Drammens nye bibliotek er det også samling ved skjermen.

- Driiiiitbra.

Hun hvisker ikke engang, jentungen som jager engler gjennom skoger og til himmels på skjermen. Det nye, norskproduserte dataspillet Englekræsj er godkjent. Ungene spiller på storskjerm og PC-er, de mumser snacks og praten går. Men hvorfor driver biblioteket med dataspill?

- Vitsen med alle arrangementer her er å dra folk mot boka og biblioteket. Vi ser jo at mens ungene venter på å få spille, blar de i bøker, forteller Berit Norvoll, leder på barne- og ungdomsavdelingen.

Men også i Drammen ønsker de å ta spill som kulturuttrykk på alvor. En innkjøpsordning for dataspill er under utredning. Spill kan være et pedagogisk verktøy, og spill kan bygge bru mellom generasjoner.

Spill for eldre er også under utvikling. I høst kommer regjeringen med en stortingsmelding om bibliotek. Den vil trolig utpeke Drammen som foregangsbibliotek for spillkompetanse.

- I høstferien og vinterferien har vi spillnetter her. Da er det åpent fra sju om kvelden til sju om morgenen. Over 100 ungdommer er med, og de spiller hele natten. Spill er jo blitt en veldig sosial ting, sier Norvoll.

Bibliotekarene på ungdomsavdelingen er gode til å velge ut riktige spill, noe som også er betryggende for foreldrene som sender ungene hit.

For det lille norske miljøet av spillprodusenter er en slik eksponeringsarena viktig. Firmaet Ravn Studio, som har laget Englekræsj, har valgt å etablere seg vegg i vegg med biblioteket.

- Vi produsenter har små budsjetter, så dette samarbeidet er kjempeviktig, sier daglig leder Stine Wærn.

PC-er, trådløse nettverk og printere er blitt en naturlig del av de fleste biblioteker. Det arrangeres datakurs, ikke minst for eldre. Seniorsurfdagen i september samlet tusenvis av eldre som fikk en innføring i grunnleggende databruk. Mange vil lære for å kunne kommunisere med barnebarna.

ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek, museum og Fornyelses- og administrasjonsdepartementet (FAD) skal utvikle en nasjonal modell for hvordan bibliotekene skal bli stedet for digital kompetanseheving.

- Manglende datakompetanse gjør det vanskelig å få jobb. Mange innvandrere kan lite om data, og en del eldre er ikke på nett, sier avdelingsdirektør Tone Moseid i ABM-utvikling.

Biblioteket er et naturlig sted for en slik opplæring. Det er et offentlig tilgjengelig lavterskeltilbud hvor alle føler de kan komme. Regjeringen tenker også på bibliotek og teknologi i samme setning, for i slutten av september legger den fram en melding om digitalisering sammen med bibliotekmeldingen.

Begge meldingene vil omhandle hva den digitale revolusjonen betyr for bibliotekene, og selv om det er vanskelig å vite hvilken vei den går, vil det tas høyde for teknologisk utvikling.

- Vi må sørge for å samordne IT-løsninger slik at vi har systemer som snakker sammen. En god teknisk infrastruktur må utvikles over hele landet, sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Kulturdepartementet.

I Norge venter vi fortsatt på den skjønnlitterære e-boka, men i Århus kan den allerede lånes. De fleste e-bøkene her er faglitteratur, men biblioteket kan også tilby en lang rekke nyere skjønnlitterære titler. For å få lånetilgang, må man være bosatt i Århus kommune, forteller webbibliotekar Lene Frandsen. E-bøkene lånes ved å oppgi lånenummer og pinkode. Deretter kan filen lastes ned. Lånetiden er åtte dager. Deretter slettes filen fra datamaskinen. Det samme gjelder bibliotekenes nettmusikk.

Arbeidet med å skape en infrastruktur for digital distribusjon av e-bøker til danske biblioteker startet allerede i 2001, gjennom prosjektet Downlaan. I dag er det to private firmaer som sørger for distribusjon og salg av e-bøker i Danmark. De har lisensavtaler med forlagene. Drøyt 1.500 titler er tilgjengelig elektronisk. Verken tilbudet eller bruken er særlig stor ennå, men økende.

Mer populært enn e-bøkene er e-lydbøkene. Det nye prosjektet - Netlydbog.dk - er et samarbeid mellom sju kommuner. Det tilbyr titler fra en rekke forlag. Mot slutten av året går prosjektet over i ordinær drift.

Lydbøkene lånes på samme måte som bøkene.

- Dersom du for eksempel låner en e-bok av Jo Nesbø, kan du i tillegg få opp en forfatterprofil. Du kan også få vite hvilke andre bøker brukerne har lest. På den måten kan du få tips til bøker du kanskje vil komme til å like, sier Frandsen, og viser stolt fram noen av de nye funksjonene biblioteket arbeider med å utvikle.

Mobilportalen er under utvikling. Snart kan brukerne også søke i bibliotekets base via mobiltelefon. Dette skal gjøre det enda enklere å sjekke og fornye lån, søke etter bøker og finne enkel informasjon om biblioteket.

På nettstedet BibStream, som er felles for alle de danske bibliotekene, kan brukerne se film, laste ned film og legge ut filmer selv. Her finnes det nyeste innen dansk kortfilm, lokalhistoriske filmer, forfatterintervjuer og morsomme filmklipp.

E-boka kan snart lånes ut også på norske biblioteker, tror Tone Moseid i ABM-utvikling. Det som gjenstår, er utarbeiding av gode lisensavtaler med rettighetshavere. Så langt har digitalisering av materialet lagt begrensninger på tilgjengeligheten, for et elektronisk eksemplar er selvfølgelig lettere å spre.

På Island kjøper staten nasjonale lisenser og frigjør alt islandskspråklig materiale. Noe lignende bør gjøres i Norge, mener Moseid.

Det som først blir aktuelt er fagbøker, forskningsdatabaser og avisarkiver. Men hun ser for seg at vi snart leser romaner på såkalt intelligente bord.

- Problemet med e-bøker så langt, har vært at leseplatene ikke har vært så praktiske. Men med for eksempel de nye mobiltelefonene og framtidens intelligente bord, blir dette mye enklere, sier hun.

Intelligente bord er altså bord med innebygde leseplater. Boka lastes via mobilen og rett i arbeidsbordet.

Både Drammen og Århus har satset mye på selvbetjening. Du låner boken selv, leverer den og henter bøker som er bestilt.

Sorteringsmaskiner har tatt over grovarbeidet med boksorteringen og frigjort ressurser som er bruk til utviklingsprosjekter.

Bibliotekar Jannik Mulvad har jobbet fulltid som utviklingskonsulent ved hovedbiblioteket i Århus siden 2003. Han har prøvd ut mange framtidsrettede prosjekter, mer og mindre vellykkede.

- Det vi har lært, er at det handler ikke så mye om teknologien. Nesten alt er mulig i dag. Det handler mest om menneskene og hvordan de kan utnytte rommene. Det handler også om ikke å miste brukerne på veien, ved å ta for store skritt om gangen, hevder han.

Mellom 2004 og 2006 prøvde biblioteket ut en lang rekke interaktive installasjoner for barn gjennom et eget prosjekt. Installasjonene ble hentet fra hele verden, og alle skulle generere kunnskap. En av dem, «Story surfer», er et digitalt gulv hvor barna får fram ulike digitale bøker ved å tråkke på symboler.

- Det var en måte å få barna til å bevege seg på og samhandle. Biblioteket er i større grad blitt en møteplass hvor barn ønsker å gjøre aktiviteter sammen, har Mulvad erfart. En annen installasjon er den interaktive byen. I en slags kasse på gulvet er det en stor skjerm. Her kan barna reise med en luftballong over byen og se historiske filmer om Århus.

Prosjektperioden er nå avsluttet, men erfaringene tas med videre. I 2014 skal et multimediehus stå ferdig, et helt nytt bygg hvor blant annet hovedbiblioteket skal inn.

- Målet er at vi skal få et mer moderne uttrykk. Biblioteket skal bli et opplevelsessted som spiller på mer enn bare leseferdigheter. Du skal kunne lukte, høre og føle, forteller utviklingskonsulenten.

Han innrømmer at de står foran store utfordringer fram mot 2014 for å få dette til.

Det nyeste av det nye på hovedbiblioteket i Århus er ungdommenes egen hule. I prosjektet Mindspot har biblioteket satset på å lage et eget rom for ungdommer i målgruppen 14-20 år. I det moderne utformede rommet med «hulepreg» kan de spille spill, være på Internett, høre musikk og lese ungdomsblader og tegneserier. Seks ungdommer er ansatt som «mindspottere». De er dyktige på hver sine felter, for eksempel skrive, lage websider eller lage musikk. Mindspotterne har også en campingvogn full av utstyr som de reiser rundt på ulike arrangementer med. Biblioteket i Århus har definitivt tatt steget inn i den nye verden.

I Norge venter bibliotekmiljøet på den nye bibliotekmeldingen. Her skal det komme svar på forslagene som fagfolkene hos ABM-utvikling utformet i utredningen Bibliotekreform 2014. Utredningen var ferdig i august 2006 og har vært på høring.

Bibliotekreform 2014 slår fast at framtidas bibliotek skal ha noen hjørnesteiner. Det skal gi tilgang til materiale på papir og digitalt. Det skal gis profesjonell støtte til informasjonssøk og læring i bibliotekhuset og på nett. Og også i framtida skal vi kunne treffes ansikt til ansikt på biblioteket for å lese, lære og få med oss en kulturopplevelse.

Bibliotekenes samfunnsoppdrag er altså ikke endret. Det skal fortsatt være viktig for utdanning, opplysning, litteratur og kulturformidling. I tillegg har bibliotekene en demokratisk funksjon. De skal legge til rette for at enkeltmennesket skal kunne delta aktivt og påvirke samfunnet.

ABM-utvikling foreslår at vi oppretter et Norgesbibliotek hvor alle offentlige biblioteker samarbeider. Deler av dette arbeidet er allerede i gang. Vi har nasjonale lånekort som kan brukes over hele landet. Bøker kjøres rundt i regionale transportordninger, som snart skal bli en nasjonal ordning. Alt dette er lite kontroversielt.

Det som har møtt motbør, er forslaget om konsolidering. Konsolidering betyr å styrke og samle. Det handler om hvordan struktur og organisering skal være i framtida. ABM-utvikling vil at større biblioteker skal opprettes ved at flere kommuner innenfor et geografisk område samler sine ressurser i et nytt og bedre bibliotek. Det betyr én sjef for hele virksomheten, og at man satser på ett hovedbibliotek med kompetanse og tjenester som skal komme alle til gode. I tillegg skal man ha filialer og mobile enheter.

Stadig flere kommuner er uten fagutdannet bibliotekarer, ressursene er små og åpningstidene korte. Bare 67 kommuner har et folkebibliotek med mer enn fem årsverk. De fem største har 22 prosent av den samlede bibliotekarkompetansen for folkebibliotek.

Og forskjellene øker. I årene som kommer går alle bibliotekarene som ble utdannet på 1970-tallet over i pensjonistenes rekker. Det vil ta lang tid å erstatte dem, og mange av de nye søker til større fagmiljøer i sentrale strøk.

Høringsrunden viste at mange småkommuner er skeptiske til konsolidering. Men ABM holder på sitt.

- Vi trenger noen spydspisser med sterke fagmiljøer i Norge. Det er for mange små biblioteker. Et bibliotek er mer enn et rom med bøker som låses opp noen ganger i uka, sier Tone Moseid.

StatssekretærWegard Harsvik avslører lite, men sier dette om konsolidering:

- Mange er redde for å miste sitt lokale bibliotek. Vårt mål er et bedre bibliotektilbud, og vi har ikke til hensikt å ta bibliotekene fra folk.

Men Harsvik understreker at det også på bibliotekfronten er et utstrakt lokalt selvstyre.

- Bibliotekene er avhengig av å bli prioritert lokalt, og det har jeg inntrykk av at de blir mange steder, sier han.

Nøtterøy og Tønsberg er de eneste kommunene i Norge som har felles bibliotek, organisert som et interkommunalt selskap med eget styre. Tønsberg har det store hovedbiblioteket, mens Nøtterøy har en filial. Dette er tillatt, ifølge bibliotekloven, som sier det skal være ett bibliotek i hver kommune. Kommunelovens nye bestemmelse om vertskommune gjør at kommunene kan kjøpe bibliotektjenester hos andre.

Nylig fikk bibliotekene i Sunnhordland, Ofoten og Senja penger fra ABM-utvikling for å utrede en vertskommunemodell for deres distrikt.

Ellers vil regjeringen ta til orde for samlokalisering av bibliotek med andre institusjoner som skoler, rådhus eller kulturhus. Dette gjøres allerede i stor grad. Tromsø har sitt bibliotek vegg i vegg med rådhuset. I Oppdal ligger biblioteket i samme nybygg som ungdomsklubb, kulturhus og svømmehall. Oslo skal legge sitt nye hovedbibliotek ved siden av operaen og Munch-museet.

I utredningen 2014 blir Drammen trukket fram som et godt eksempel på et konsolidert bibliotek. Fylkesbiblioteket, folkebiblioteket og Høgskolen i Buskerud har altså slått sine hyller og boksamlinger sammen.

Bibliotekleder Anne Stenhammer ved høyskolen mener publikum har fått helt nye, unike muligheter.

- Vi ser at utlånet av fagbøker til allmennheten har eksplodert. Fagbøker som før bare var tilgjengelige for studentene, er nå tilgjengelige for alle, sier hun.

Søk i kataloger har man derimot ikke klart å samkjøre. Det finnes en katalog for høyskolen og en for folkebiblioteket. Dermed må man også ha to ulike ventelister for bøker.

Fleksibel bruk av lokaler og PC-er er en fordel. Noen PC-er er forbeholdt studenter, mens resten kan brukes av alle. I stillerommene skal det ikke bråkes, men ellers er det både latter og prat mellom reolene.

Administrativt er det hele løst ved samarbeidsavtaler. En ledergruppe styrer hele huset, men det finnes også parallelle organisasjoner for hvert bibliotek. Og de ansatte har tre forskjellige arbeidsgivere, ulik lønn og ulik arbeidstid.

Til tross for dette er både folkebibliotekets Norvoll og høyskolens Stenhammer for sammenslåing. Plutselig har de fått mange kolleger. De er hele 44 ansatte til sammen. Det gir mange muligheter for læring og faglig utveksling. De vil anbefale andre å prøve seg på tettere samarbeid.

- Når det gjelder folkebibliotekene på Østlandet, tror jeg det må bli sammenslåing og konsolidering. Vi kan umulig møte de forventninger folk i dag har til service og åpningstider uten å samle ressursene. Men jeg skjønner godt at småkommunene vil beholde sine biblioteker, sier Norvoll.

Det er ikke mange som driver som i Drammen. Ett dansk og ett svensk bibliotek har samme løsning. Sammen med Drammen utgjør de et nettverk som utveksler erfaringer.

- Å slå seg sammen med et høyskolebibliotek krever at høyskolen ligger midt i byen. Ofte gjør den ikke det. Mange ligger langt ut på landet, sier Stenhammer.

Ligger framtidas bibliotek i byen? Skal småkommuner måtte nøye seg med en bokbuss eller en liten filial? Er konsolidering eneste veien å gå?

Noen timers kjøretur fra Drammen, i Hallingdal, ligger Hemsedal bibliotek. Her er en annen løsning valgt. Også i Hemsedal har de tatt seg råd til et nybygg i tre, stein og glass som er kombinert folkebibliotek og skolebibliotek. Biblioteksjef Kristin Torsonmener nærhet til brukeren er vanskelig å opprettholde ved en konsolidering eller sammenslåing.

- Jeg har tro på samarbeid mellom likeverdige parter, slik vi har her i Hallingdal. Vi har utviklet hver våre særtrekk, og faglig utveksling har vi gjennom samarbeidsmøter og e-post.

I Hallingdal har for eksempel Hemsedal spesialisert seg på kulturlandskap, Ål på folkedrakter og folkemusikk og Gol på all annen musikk enn folkemusikk. En felleskatalog på nett, samt en transporttjeneste i dalen, gjør at innbyggerne får det de trenger.

Torson kan ikke se at en konsolidering etter ABMs mønster ville gitt dem en faglig forsterkning. Hun mener fylkesbibliotekene bør være de faglige utviklerne det spilles ball med.

På Dønna sitter biblioteksjef Marit Oppland Savic og vil gjerne bli konsolidert. Hun søkte sammen med fem andre kommuner på Ytre Helgeland om midler til å utrede en vertskommuneordning, men kom ikke i betraktning hos ABM. Både Dønna, Herøy, Lurøy, Alstahaug, Leirfjord og Træna har problemer med rekruttering av fagutdannet personale. Kun halvparten har fagutdannet biblioteksjef, og brøkstillingene dominerer. Selv har Savic en 73 prosents stilling.

- Vi ønsker oss hele stillinger, og vi håper å kunne fungere som en enhet med mange filialer. Nå venter vi på stortingsmeldingen. Kanskje det kommer noe der som kan hjelpe oss på vei, sier hun.

Men biblioteksjefen er ikke misfornøyd med tilbudet hun kan gi folk på Dønna. De har både hovedbibliotek og filial. Innkjøpsbudsjettet er raust, og det er åpent 23 timer i uka.

- Vi er fleksible på åpningstiden. Jeg låner ut nøkkel til studenter eller skoler som vil bruke biblioteket utenom åpningstiden. Små forhold har også fordeler, sier hun.

Kontrastene mellom hovedbiblioteket i Århus og det mindre lokalbiblioteket i bydelen Gellerup, er store. På Gellerup er det ikke interaktive prosjekter som står i forgrunnen. Lokalbiblioteket ligger i et område hvor 70 prosent av innbyggerne har flerkulturell bakgrunn. Endringen av befolkningssammensetningen har i stor grad skjedd det siste tiåret og har skapt behov for helt andre tilbud enn før, forteller Lone Hedelund, leder for Gellerup og Hasle biblioteker.

- Vi fikk helt andre typer borgere. Dette var mennesker som var interessert i å lære, men mange av dem kunne verken lese eller bruke en datamaskin. De var mest interessert i å lytte og se bilder, forteller hun.

I dag er biblioteket samlokalisert med Sundhetshuset, en helsestasjon hvor helsesøstre, jordmødre og tannpleiere er samlet. Brukerne har også tilgang til Folkeinformasjonen, hvor konsulenter svarer på spørsmål. I Jobbhjørnet kan brukerne få hjelp med CV-er, jobbsøknader og så videre. Biblioteket arrangerer jevnlig kurs i elementær databruk.

Et viktig tiltak er leksehjelpen. Den har eksistert i ti år. Frivillige studenter stiller opp for å hjelpe elever etter skolen.

Stine Østergaard har vært frivillig siden februar. Hennes spesialitet er samfunnsfag.

Asma Abukor Abas har tatt med begge sønnene for at de skal få hjelp til leksene. Hun er bekymret for yngstesønnen Yassir Ali (7), som ennå ikke har lært å lese.

- Jeg kunne heller ikke lese da jeg var sju år, beroliger Østergaard, og anbefaler moren å ta med seg noen barnebøker når de går fra biblioteket.

Tilbudet er svært populært og de frivillige er fullt opptatt fra de kommer og til de går.

Utviklingskonsulent Mulvad på hovedbiblioteket mener de små bibliotekene vil ha mye å by på i framtida, selv om de ikke nødvendigvis har samme teknologi og tilbud som de store bibliotekene.

- Det handler om hvordan menneskene som jobber på biblioteket agerer. Bibliotekarens rolle har endret seg over tid. Vi nærmer oss en lærerrolle. Med tiden kan bibliotekaren kanskje også få en slagsselgerrolle, foreslår Mulvad, og forestiller seg det omtrent slik:

- Du går på biblioteket for å finne en bok om Mallorca fordi du skal reise dit på ferie. Du spør bibliotekaren om hjelp. Han eller hun finner boka, men i tillegg blir du også spurt om du skal ha barn med. Ja, svarer du. Dermed finner bibliotekaren både barnebøker og MP3-filer barna kan lytte på under reisen. Kanskje også en bok du selv kan lese på stranda.

Den personlige servicen anses altså som en nøkkel.

- Det må en holdningsendring til. Hos oss får du ikke jobb hvis du ikke har god serviceinnstilling, uansett hvor god utdanning eller hvor mye erfaring du har. Det handler også om å synliggjøre personlig kompetanse. Vi presenterer for eksempel bibliotekarene i barneavdelingen med navn, bilde og hva de kan mest om. Den personlige servicen tror jeg blir bare viktigere og viktigere. Her har de små bibliotekene en stor fordel.

Også på hovedbiblioteket i Århus er det bilde av de ansatte på informasjonsskjermen. Bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen lyser opp tavla nå. Det er uvant, men hun tar det sporty. Det har vært mange forandringer i hennes tid som bibliotekar, og flere skal det bli.

Hun tar med småguttene fra spillavdelingen bort til sin egen PC, og viser dem en animasjon av Århus med mennesker, biler, fly og båter i bevegelse.

- Her skal det nye biblioteket ligge, sier hun og peker.