Savnet NAV i valgkampen

Hva gjør kommunen for å få ungdom som faller utenfor, inn i arbeidslivet? Hvordan bør kommunen agere for å få ned sosialutgiftene? Hvordan kan kommunene utnytte mulighetene NAV-reformen gir?

Dette er spørsmål Rønnild har savnet i årets kommunevalgkamp. Den har i liten grad vært preget av at arbeidsmarkedspolitikk nå også er blitt et kommunalt ansvar, som en følge av NAV-reformen.

- En gavepakke

- NAV-reformen kan være en demokratisk gavepakke til lokalpolitikerne. De kan få innflytelse over et felt som i stor grad har vært byråkratistyrt. Men det forutsetter kunnskap, sier Rønnild til Kommunal Rapport.

På NAV-kontorene skal kommunen være «likeverdig partner» med den statlige Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og Trygdeetat).

- Skal kommunene klare å være en likeverdig partner, må politikerne skikkelig på banen. Ellers blir de overkjørt av staten, spår Rønnild.

Han er styreleder for de rundt 100 attføringsbedriftene som er organisert i Servicebedriftenes Landsforening (SBL) i NHO.

Rønnild kjenner til noen få eksempler på at politikere har engasjert seg i NAV og tatt nye initiativ for å integrere flere i arbeidslivet. Men de fleste har overlatt slike spørsmål til administrasjonen.

Uvitende om ny stønad

- Mange politikere er rett og slett ikke klar over det ansvaret og de mulighetene de får med NAV-reformen. Det skyldes svært ofte manglende kunnskaper, sier Rønnild.

Som daglig leder for attføringsbedriften iFokus i Larvik, inviterte han nylig byens lokalpolitikere til en diskusjon om deres utfordringer knyttet til NAV-reformen. Her innrømmet flere av politikerne at de har lite greie på dette, og at de ikke kjenner til hvilke verktøy og virkemidler kommunen har for å inkludere flere i arbeidslivet.

Ifølge Rønnild er mange politikere også ukjente med den nye kvalifiseringsstønaden, som i høst innføres som et alternativ til sosialhjelp. Sosialklienter som forplikter seg til å kvalifisere seg for arbeidslivet, skal få en høyere, statlig fastsatt, stønad.

NAV i kommunestyret

Rønning påpeker at kommunene selv bestemmer hvordan de skal behandle NAVs rapporter. Selv mener han det er naturlig at NAVs resultater årlig behandles av kommunestyrene.

Som eiere av attføringsbedrifter har kommunene lenge levert tjenester til Aetat (Nå NAV Arbeid). Med NAV-reformen blir kommunen også innkjøper av slike tjenester, blant annet til kvalifiseringsprogrammet. Disse innkjøpene skjer i økende grad gjennom anbudsrunder, der attføringsbedrifter konkurrerer med helseforetak og private.