Prinsipper i praksis

ANALYSE: Regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti tok seg tid til å pusse prinsippene på sitt landsmøte. I den harde realpolitiske hverdagen følte partiet behov for å revitalisere sin ideologiske identitet.

Det er når prinsipper møter praksis SV har det verst – og best. Verst når NATO-motstand må kombineres med bomber, best når miljø og fordeling står på dagsordenen.

Prinsipprogrammet framhever klimautfordringen som den viktigste. Derfor kunne ikke SV fått en viktigere seier enn at olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes i denne perioden. Kristin Halvorsens tale – ja, hele landsmøtet – levde godt på den.

Selv om seieren ikke er endelig, mener SV at tida jobber for dem. Ny kunnskap vil vise enda klarere hvor sårbart området er, og at virkningene for lokal næringsutvikling vil bli negativ. SV mener få nye arbeidsplasser vil fortrenge mange flere i fiskeri og reiseliv.

Lofot-seieren vil smake som fersk torsk lenge i SV og miljøbevegelsen, men for mange miljøvelgere vil den være gammelt nytt 12. september.

For et miljøparti, som styrer Miljøverndepartementet, ble det utviklet og vedtatt lite offensiv miljøpolitikk på landsmøtet. Det ble vedtatt en uttalelse om å satse på «ny vekst med miljøteknologi», og den kommunalpolitiske uttalelsen inneholder et avsnitt om det samme. Men her er det lite nytt, og mye er til forveksling likt Senterpartiets nisje i miljøpolitikken.

SV klarer ikke å foredle en konkret idé til å bli en potensiell valgkampsak. «Å fjerne alle fossile energikilder i alle kommunale bygg», kunne vært en slik idé, men forblir her ett kulepunkt blant mange.

Nei, SV har valgt å bruke krefter og kreativitet på å dyrke partiets rødfarge fram mot valget. Det er lett å forstå at partiet griper Adecco-skandalen begjærlig, med sin nesten perfekte kombinasjon av prinsipper og praktisk politikk.

Kristin Halvorsen trakk fram «arbeidsgivergarantien» som landsmøtets viktigste vedtak for valgkampen. Kampen mot privatisering og sosial dumping, for heltid og likelønn, skal føres nasjonalt og tas inn i kommunestyrene.

Dersom konflikten mellom offentlig og kommersiell velferd holder seg varm fram til valget, kan det bli en god sak for SV. Men det er også en farligere strategi enn det kan se ut til. Verken velgergruppen eller saken er nødvendigvis SV sin.

Halvparten av SV-velgerne jobber i offentlig sektor. Seks av ti er kvinner, og like mange har høyere utdanning. Her kjenner vi igjen sykepleiere, lærere og sosialarbeidere. De er viktige velgere, men ikke så mange som den store gruppen av helsefagarbeidere med videregående skole. De er medlemmer i Fagforbundet og stemmer Ap. Kan Kristin overbevise dem bedre enn Jens? Eller er det lokale politikere og tillitsvalgtes arbeid over lang tid som vil gjøre utslaget?