Partiavisens død ble lokalpatriotens brød

Journalist Kvam ankommer samfunnshuset noen minutter før ordfører Morten Stene (Ap) ønsker velkommen til folkemøte. Det er kommuneplanen som skal rulleres.

Kvam har fulgt Namsos-politikken siden 1989 - lenger enn de fleste politikerne. Han begynte da avisa het Namdal Arbeiderblad og hadde klare bindinger til Ap. I 1995 klippet den navlestrengen til partiet og skiftet navn til Namdalsavisa.

Arbeiderbevegelsens grunnsyn preger fortsatt avisa, ifølge redaktør Svein Karlsen.

- Vi vil verne om demokrati, likeverd og frihet. Men vi svinger like mye pisk og sabel på de sosialdemokratiske som de borgerlige partiene, og alle partiene slipper til, hevder han.

Han tror likevel noen namdalinger ser for seg at røde faner fortsatt henger i avisens lokaler.

Før møtet begynner, tar journalist Kvam en sonderingsrunde i lokalet, sier et hei her og et morn der. Det blir tid til en rask prat med ordføreren.

- Jaså, du er her du, og, sier Stene.

Stemningen er litt anspent. Noen dager tidligere kritiserte Kvam flertallskonstellasjonen Ap, Høyre, Venstre og KrF for ikke å samarbeide godt nok. Han spekulerer i om samarbeidet er i ferd med å slå sprekker. Dette har ikke falt i god jord hos noen av samarbeidspartiene.

NA mener det mest naturlige ville vært om Ap og SV samarbeidet, men den konstellasjonen har vist seg umulig, etter en bitter strid om bompenger for noen år siden.

Kommunen, som ligger ved elva Namsens utløp, har tradisjonelt vært Ap-styrt. Etter valget i 2003 overtok SV roret. Aps støtte til Namdalsprosjektet, et veiprosjekt delvis finansiert med bompenger, gjorde at de måtte kaste inn håndkleet i kampen om makten.

Etter valget i fjor høst er Ap tilbake ved roret. Dette har skapt splid mellom de borgerlige partiene, siden Fremskrittspartiet hadde en forståelse av at de borgerlige skulle stå samlet både før og etter valget.

På samfunnshuset noterer Kvam flittig. Han forteller at han forsøker å gi en nyansert dekning av det politiske livet i kommunen.

- Alle slipper til, og ingen er blitt avvist. Namdalsavisa skal være en avis for alle som bor i Namdalen. Dette er blitt tydeligere etter hvert som vi så å si er det eneste mediet som dekker lokalpolitikken i kommunen, sier han.

Den nærmeste konkurrenten er Trønder-Avisa, som har lokalkontor i Namsos og hovedkontor på Steinkjer.

- Som regel sitter jeg alene ved pressebordet under kommunestyremøtene. Trønder-Avisa stiller bare hvis det er noe spesielt som skjer. Det er synd, for en del av drivkraften min var konkurransen med dem.

Også Høyre-politiker Tom Prytz synes mangelen på konkurranse er trist, fordi han mener NA har en klar sosialistisk slagside.

- Jeg kan ikke trekke fram enkeltsaker, men dette er et helhetsinntrykk jeg har. Derfor er det sørgelig at avisa har så godt som monopol her i byen. Samtidig skal det sies at til å være monopolavis, er de faktisk flinke til å dekke alle partiene. Det positive med NA er at dersom vi har en god sak, får vi et oppslag. Jeg synes likevel avisa har vært veldig på hogget med å lage negative vinklinger om samarbeidet mellom oss, Ap, Venstre og KrF.

Samarbeidskollega i kommunestyret, varaordfører Nils J. Jørgensen (V), er ikke enig med Prytz.

- Både Trønder-Avisa og NRK har kontor her i byen, og i dag er det i tillegg lett å komme til både gjennom blogger og websider. Jeg vet at NA er erklært upolitisk, og jeg har ikke følelsen av at den har en politisk slagside.

Journalist Håkon Arntsen i Trønder-Avisa bekrefter at de ikke prioriterer å dekke Namsos-politikken, bortsett fra under valg og i større saker.

- NA er lokalavis og vil være best der uansett. Men flere fra de borgerlige partiene har tatt kontakt med meg oguttrykt ønske om at jeg skal være mer til stede i Namsos-politikken fordi de føler seg oversett av NA.

Én ting er imidlertid Prytz og Jørgensen enig om: Begge har et godt forhold til lokalavisjournalistene.

- Journalistene respekterer oss. Det beste er at de skriver det jeg mener og ikke alltid det jeg sier. For det er ikke alltid ordene kommer ut slik jeg hadde tenkt, sier Jørgensen.

Han forteller at han flere ganger har ringt Kvam for å få informasjon om hva som tidligere er blitt gjort i ulike politiske saker.

- Han sitter på mye kunnskap og har fulgt utviklingen over tid på en annen måte enn vi har.

Frp er på frammarsj i Namsos, som i mange andre kommuner. På tre perioder har de økt fra to til seks representanter. Nyvalgt formann og kommunestyremedlem Gunnar Modell er enig med Høyre i at NA har en politisk slagside mot venstre.

- I forrige kommunestyremøte ble det politisk flertall for å øke eiendomsskatten. Frp hadde utarbeidet et eget budsjettforslag som ville gitt overskudd selv uten en slik økning. Dette forslaget fikk lite oppmerksomhet i avisa. At kommunen har 700 millioner kroner i gjeld og 100 millioner i etterslep på vedlikehold, skrives det også lite om, sier Modell.

Frps gruppeleder Ståle Busch, som nå er inne i sin tredje periode i kommunestyret, har tatt opp dette problemet med avisa flere ganger.

- Hvis vi ønsker å få inn saker, gjør vi som regel det. Men når avisa på eget grunnlag skal vurdere og analysere, ser vi at de heller mot de rød-grønnes politikk. Frps politikk blir ikke bifalt. Det ser vi også på dekningen av politiske møter og lignende. Vi får lite gjennomslag for våre synspunkt og argumenter.

Redaktør Karlsen mener NA har gitt Frp nok plass i avisen.

- Frp har både sentralt og lokalt hatt synlige politikere som har fått mye spalteplass. Men det stemmer at avisa er kritisk til Frps politikk. De velger enkle og populistiske løsninger. Vi mener partiets politikk lokalt ville ha revet vekk driftsgrunnlaget for alle dem som driver med primærnæring her i distriktet.

For det er det som er best for Namdalen avisa er aller mest opptatt av, ikke politisk ideologi, hevder Karlsen.

- Vårt mål er å være fullt og helt namdaling. Vi skal være på innbyggernes side når noe truer Namdalen. Avisa skal være en venn folk møter i postkassa hver dag.

At lokalavisa vil være lokalbefolkningens venn, er også et av Birgit Røe Mathisens viktigste funn i hennes masteroppgave fra Universitetet i Oslo. Hun gjorde en studie av artikler i NA, Saltenposten, Fremover og Helgelands Blad og fant at lokalpatriotismen var sterkere enn kritikken.

- Det behøver ikke være feil i seg selv å være patriotisk, faren er om patriotismen tar overhånd. Journalistene jeg snakket med, var veldig bevisste sitt samfunnsoppdrag, men følte at de hadde lite tid til selv å sette dagsordenen. Det er god patriotisme i å være kritisk, mener Mathisen.

På folkemøtet i Namsos harr stemningen løsnet litt i pausen. Journalist Kvam og ordfører Stene blir enige om at de har et godt forhold til hverandre, når alt kommer til alt.

- Det er veldig viktig for oss å ha et godt forhold til lokalpressen for å få informert befolkningen om hva vi holder på med, slik som i kveld. Jeg føler jeg har god tilgang i avisa, selv om de noen ganger skriver på en måte som gjør at vi føler oss urettferdig behandlet. Men det tror jeg alle føler innimellom. Vi må akseptere at avisa er interessert når noe er galt, mener Stene.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo