Opprørt over trusler

- Hva sier truslene mot transittmottaket på Dønski om holdningene i Bærum?

- De sier lite, for dette er utsalg av atypisk atferd. Men slike ting er fryktelig trist.

- For noen måneder siden sa du at Bærum skal være toleransens kommune. Hvordan jobber du med dette nå?

- Jeg snakker om det så fort jeg får anledning, som nå med deg. Eller jeg nevner det når jeg snakker med innbyggerne. Det er en ideell målsetting som er vel verdt å minne hverandre om.

- Dere har hatt asylmottak på Tanum i 20 år. Hvordan er erfaringene derfra?

- Der går det aldeles utmerket. Det er bare gode ord fra politiet og fra naboer, ikke noe å klage på. En dame som er nabo med mottaket, sto fram i lokalavisen i går og sa at naboforholdet er uproblematisk.

- Hvilket forhold har kommunen til asylmottakene i Bærum?

- Mottaket på Tanum drives av en privat aktør, men får tjenester fra oss. Barna går på skole, og vi har ansvar for det helsemessige. Det er noe alle kommuner er pålagt. Også på Dønski er det en privat aktør som skal drive, men dette er et beredskapsmottak som skal brukes i tilfeller hvor Utlendingsdirektoratet mangler plasser, noe de ikke gjør for tiden. Vanligvis skal tiltakshaver søke om å starte mottak, men det er ikke gjort her. UDI hevder at det ikke trengs søknad for beredskapsplasser.

- Naboer har kritisert dialogen med UDI. Hvordan er kommunens forhold til UDI?

- Det har vi ikke noe å utsette på.

- Er Bærum en multikulturell kommune?

- Ja, det er vi. Vi har ikke så stor andel fremmedkulturelle som Drammen og Oslo, men ligger vel på 10-12 prosent og har et utall av nasjoner representert i kommunen. Visse steder i Bærum preger dette bybildet, og vi ser det på skolene. Mens det i østre deler av Bærum nærmest ikke er én fremmedkulturell elev, er det skoler i vestre Bærum som har 35-40 prosent slike elever.

- I tillegg til episoden på Dønski, strever dere også med økonomien om dagen, skjønner jeg?

- Ja. Vi må redusere aktiviteten med over 400 millioner over fire år. Nå nærmer vi oss landsgjennomsnittet i frie inntekter, etter den siste runden med skatteutjevning. I tillegg får vi svakere skatteinntekter som følge av at finansuroen brer seg. Mange i Bærum har firmaer, og mange har aksjer. Når skatteinntektene går ned her, går det ut over hele Kommune-Norge.

- Hvordan vil innbyggerne merke de dårlige tidene?

- Det vil bli reduksjoner på den delen av skoletilbudet som går ut over lovens minimum og dyrere å ha barn på musikkskole. I tillegg må vi se på flere ting på driftssiden. Vi utsetter også investeringer, blant annet Bærum idrettspark, som skulle ha både svømmehall og friidrettsarena og koste 900 millioner kroner. Vi stopper også investeringer på Fornebu.

- Så dere har litt å stri med?

- Ja. Vi hadde en runde for fire år siden og trodde vi skulle få en pust i bakken nå. Men så er det nye innstramminger. Det ikke lenger snakk om rike Bærum, vi er utsatt for et landeveisrøveri.