Nettvalg i strid med internasjonal rett

– E-valg over Internett er et eklatant brudd på prinsippet om hemmelig valg. Derfor bør hele forsøket droppes. Man kan ikke forsøke seg vekk dette prinsippet, tordnet Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen, på en konferanse i regi av foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KINS) denne uken.

Han berømmet ordfører Tore Opdal Hansen (H), som nylig sørget for at Drammen – med stemmene fra både Høyre og Ap – trakk seg fra forsøket.

– I denne sammenhengen er det fornuftig å være konservativ, sier Aarebrot.

Han mener det er uakseptabelt å bryte eller modifisere prinsippet om hemmelig valg for å øke tilgjengeligheten eller deltakelsen ved valg.

– Dette vil være et menneskerettighetsbrudd på høyeste nivå. Prinsippet om hemmelig valg er fastlagt i Den universelle menneskerettighetserklæringen og har samme status i internasjonal rett som ytringsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet. Det er en utbredt misforståelse at hemmelig valg er en rettighet. Det er mer enn det; det påligger også myndighetene en plikt til å påse at valg er hemmelige.

E-valg over Internett var planlagt i elleve forsøkskommuner neste høst. To har trukket seg. I tillegg til Drammen, som nå er erstattet av Sandnes, gjelder dette Oslo, der én bydel skulle vært med.

Valgskandale i 2007

Årsakene til at Drammen trakk seg, ligger i valgfusket kommunen opplevde i 2007, da det ble satt i gang politietterforskning etter påstander om kjøp og salg av stemmer. Selv om det dreide seg om få stemmer – altfor få til å ha betydning for valgresultatet – var opplevelsen rystende, forteller ordføreren.

– Underslagssaker er peanuts i forhold til dette. Jeg fikk kommunalministerens personlige mobilnummer, med beskjed om å ringe når som helst. Alle riksdekkende medier var i Drammen. Jeg har vært i offentligheten lenge, men har aldri opplevd noe som kan måle seg med dette, sier Hansen.

– Erfaringene fra 2007 har fått oss til å forstå alvoret rundt avvikling av valg. Vi har sett hvor sterkt slike hendelser rokker ved demokratiske verdier. Disse verdiene må vi slå ring om. I dette tilfellet heter disse verdiene: Stemmer skal avgis i et valgavlukke, ikke hjemme.

Økt tilgjengelighet

Bakgrunnen for e-valgprosjektet er å øke tilgjengeligheten til valg, ved at velgerne kan avgi stemme hjemme ved PC-en, og å sørge for raskere og mer korrekte valgoppgjør. Prosjektet begrunnes også med den generelle samfunnsutviklingen, der IKT tas i bruk på stadig flere områder. Mange politikere håper dessuten på økt valgdeltakelse som følge av e-valg.

Hensynet til prinsippet om hemmelig valg mener Kommunaldepartementet, som har ansvaret for prosjektet, er ivaretatt ved at velgeren kan endre stemmegivning flere ganger. Hun kan også – etter å ha stemt over Internett – avlegge stemme i et valglokale, og denne stemmen blir da den som teller. Dette skal sikre at en velger som blir utsatt for utilbørlig press, for eksempel fra et familiemedlem, likevel skal kunne avgi en hemmelig stemme.

Dette er ikke godt nok, mener kritikerne.

– Hvis du først har stemt på PC-en, i noens påsyn, hvorfor skal du gå til et valglokale etterpå, spør ordfører Tore Opdal Hansen.

Aarebrot viser til at ordningen forutsetter at velgeren er informert om at hun kan stemme flere ganger, og at det er myndighetenesansvar å påse at valget er hemmelig.

– Dersom én eneste velger blir utsatt for press, og ikke er informert, er det én for mye, når det gjelder menneskerettighetsbrudd på høyeste nivå, sier han.

Christian Bull, som er sikkerhetsansvarlig for e-valgprosjektet, viser til at forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) bestemmelser om hemmelig valg er avklart av departementet, men påpeker ellers at ulike jurister kan ha ulike tolkninger.