Misnøye med dansk kommunereform

Sosialdemokraten Kirsten Jensen er ordfører i nord-sjællandske Hillerød kommune som har bevart navnet, etter å ha blitt slått sammen med den mindre Skævinge kommune 1. januar 2007. Hun advarer mot en reform som den danske der prisen ikke var kjent og lagt fram av regjeringen. Hun forteller om en uoverskuelig økonomisk situasjon for kommunen som nylig måtte si opp en femtedel av de 450 ansatte i administrasjonen, for å få budsjettet i balanse.

- Tross et budsjett på 2,2 mrd. kroner er vi så fastspent av de forpliktelsene staten har pålagt oss, at de minste utslag kan få - og har fått - dramatiske konsekvenser for kommunale kjerneoppgaver som barnehager, skole og eldreomsorg.

Flere oppgaver

Kirsten Jensen påpeker en nærmest permanent, økonomisk krigstilstand mellom regjering og kommuner:

- Regjeringen skaper forventninger i befolkningen ved å pålegge kommunene stadig nye oppgaver, uten at det følger nok penger med til å løse dem. Om vi prøver å kompensere ved å sette skatten opp, straffer staten oss ved å beslaglegge 75% av de ekstra inntektene og fordele de siste 25% mellom alle 98 kommuner.

Reformen har gitt kommunene en mengde oppgaver som tidligere ble løst av amtene eller staten. Et eksempel er utskriving av pass og sertifikater, der Hillerød får kompensasjon for to stillinger men bruker langt flere. Et annet eksempel er bussdriften. Hillerød får årlig 6 millioner kroner fra staten for å ha overtatt driften fra amtet, men prisen er i virkelighetens verden 30 millioner.

- Byrådet legger opp til en halvering av bussdriften, noe som utvilsomt vil skape bråk når det går opp for innbyggerne. Til gjengjeld er det blitt lettere å være borger på en del områder, der man i dag bare skal henvende seg ett sted for å få hjelp fra det offentlige, sier Kirsten Jensen.

Hun gleder seg også over at kommunen har fått større ansvar på plan- og miljøområdet der det er blitt lettere å skape sammenheng.

Kritiske innbyggere

Men ifølge Roger Buch, kommuneforsker ved Danmarks Journalisthøjskole, er disse fordelene langt fra nok til at man kan kalle reformen en suksess.

- Spør du innbyggerne, har reformen vært en fiasko. Flere undersøkelser viser at befolkningen har et entydig, negativt bilde av reformen. Typiske kritikkpunkter er dårligere kommunal service og et mer fjernt demokrati, forteller Buch.

Han har fulgt hele prosessen tett, og gir norske politikere det råd å «tenke seg veldig godt om» før de setter noe tilsvarende i gang.

- Utilfredsheten er spesielt massiv på landsbygda, der hundrevis av bibliotek og skoler er blitt nedlagt. En ny bølge av nedlegginger er helt sikkert på vei, men det vil ingen snakke om før etter kommunevalget til høsten.

Må være enige

Buch utelukker ikke at kommunene over tid vil kunne spare på administrasjonen på grunn av stordriftsfordeler, selv om konsekvensen hittil er den motsatte.

- Men når det gjelder nedskjæringene på landsbygda, er dette irreversibelt og vil være selvforsterkende. Det blir mindre attraktivt å bo i tynt befolkede områder.

- En viktig lekse fra Danmark er å sørge for politisk konsensus. Om man trumfer en slik reform gjennom med snevert flertall, slik det skjedde i Danmark, er det fare for at et nytt politisk flertall vil endre store deler av reformen når de kommer til makten. En annen lekse er å gi seg god tid med en slik kjempebeslutning som krever store økonomiske og personalemessige ressurser, sier Buch.

Han er også kritisk til at utelukkende embetsmenn og ingen lokalpolitikere deltok i forarbeidet. Et resultat av dette er ifølge Buch at hele reformen bærer preg av en «megalomani-tankegang», at større alltid er bedre og billigere.

Mer privatisering?Han tror ikke på fagbevegelsens konspirasjonstankegang om at regjeringen har et ønske om å nedbygge offentlig sektor som sådan:

- Da er det mer realistisk å peke på privatiseringer som ideologisk mål for regjeringen; At store, overskuelige enheter vil være mer interessante for private, sier Buch og trekker fram et tredje punkt der han mener Norge kan lære av Danmark:

- Den danske reformen har fokusert snevert på å skape en mer effektiv offentlig service gjennom stordriftsfordeler, uten å ta hensyn til at enhver lærebok i økonomisk teori også beskriver stordriftsulemper. Man har glemt at det primære målet for offentlig sektor ikke er å være lønnsom, men å skape et godt samfunn. Dette har Norge vært bevisst om i generasjoner - ut fra en økonomisk betraktning er den norske distriktspolitikken vanvittig. Men den gjennomføres likevel, slik at det også skal kunne leve gode samfunn i utkantene, sier Buch.

Hovedgrunnen til den store politiske splittelsen rundt den danske reformens fødsel, var at regjeringen avviste å svare på opposisjonens krav om en redegjørelse for reformens kostnader og effekter.

- Svaret var bare at nå skulle alt bli bedre og billigere. Derfor hersker det fortsatt dyp uenighet om grunnlaget for reformen, sier Kirsten Jensen. Hun mener en av de største feilene med reformen var at regjeringen regnet inn de økonomiske gevinstene straks.

Frykter fremtiden

Kirsten Jensen har sittet to perioder i EU-parlamentet før hun ble kommunalpolitiker, og Kommunal Rapport ber henne om å sammenligne den danske reformen med utviklingen i Europa.

- I Nederland har kommunestyret nærmest ingen makt, men ledes av en gesandt fra staten. Jeg frykter at Danmark er på vei mot et slikt skrekkscenario.

Skrevet av: Ole Martin Larsen