Minst 50 prosent byråkrat

ROLLAG

– Jeg jobber sikkert 50 prosent ekstra for å følge opp krav til rutiner, rapportering og tilsyn, sier Wenche Torvund.

Byråkratiet har økt for alle ansatte i skolen, fastslår den ferske rektoren med lang lærererfaring, og legger flere eksempler på bordet.

– Alle elever skal ha halvårlig skriftlig vurdering i alle fag. I fjor høst kom statens tolkning av sin egen vurderingsforskrift: Et 120 siders rundskriv fra Utdanningsdirektoratet som alle måtte sette seg inn i.

Nylig var skolen gjennom et statlig pålagt forvaltningstilsyn. 

– Det krevde mange arbeidstimer. Tilsynet var på en måte lærerikt, men det var altfor detaljert og mye av det de spurte om er uvesentlig i min virkelighet. Det blir feil når formelle rutiner blir viktigere enn om elevene faktisk får et godt tilbud, mener hun.  

«Lovbrudd»

Steinar Berthelsen (Ap) har vært ordfører i Rollag siden 2003. I KS-rapporten Hvor trykker skoen? er han en av kommunelederne som mener økende statlig styring og kontroll er problematisk.

– Vi vil gjerne få greie på det når vi gjør noe feil. Men statens styring må forenkles og konsentreres om de viktige tingene. Det kan bli litt masete når tilsyn henger seg opp i ubetydelige ting, og mediene henger seg på, mener han.

I fjor fikk kommunen påpakning for utformingen av vedtak om trygghetsalarmer. Laagendalsposten slo «lovbruddet» stort opp.

– Avviket var at det ikke sto i vedtaket at det var mulig å klage. Rett skal være rett, men i virkeligheten er det sånn i Rollag at alle som vil ha trygghetsalarm får det, sier han.

Berthelsen var fersk ordfører da striden om naturreservat i Trillemarka raste mellom grunneiere, kommuner og staten. Han mener det var en prosess hvor kommunene og staten var likeverdige parter.

– Verneområdet ble større enn kommunene ønsket, men vi fikk forskrifter med en god kombinasjon av vern og bruk. Nå har vi lokalt styrt forvaltning av området.