Miljø blir hos Fylkesmannen

I regionmeldingen skriver regjeringen at Fylkesmannens miljøvernavdeling skal over til de nye regionene, med unntak av oppgavene som handler om tilsyn, klage, kontroll, innsigelser og veiledning til dette. Problemet er at det da knapt er noe igjen.

- Jeg har litt problemer med å finne ut hva som da skal over. Mesteparten av arbeidet miljøvernavdelingene gjør i dag, kommer inn under disse unntakene, sier lederen av miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Hordaland, Terje Aasen.

Hans kontor bruker stadig flere årsverk på tilsyn med kommunene.

Svein Karlsen, leder for miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, synes heller ikke det er lett å si hva som kan flyttes til regionene.

- Vi driver for eksempel relativt mye veiledning om motorferdsel i utmark. Der vi er best på veiledning, har vi også færrest klager. I forhold til plan- og bygningsloven er det knapt noen vurderinger som ikke gjelder innsigelsesretten, sier Karlsen.

Han nevner vilt- og fiskefond som enkelte oppgaver der Fylkesmannen ikke driver klagebehandling, altså helt marginale oppgaver for miljøvernavdelingen.

Forsiktig jubel

SVs miljøpolitiske talskvinne Heidi Sørensen har vært blant dem som har kjempet hardt imot å svekke Fylkesmannens miljøansvar. Hun understreker at viktige oppgaver fortsatt ikke er avklart, men er godt fornøyd med at Fylkesmannen beholder viktige verktøy som innsigelsesrett og veiledning.

- Uten disse oppgavene hadde vi fått en helt annen miljøforvaltning. Det kunne ført til regionale forskjeller og fått store konsekvenser for muligheten til å hindre forurensning og oppfylle internasjonale forpliktelser, sier Sørensen.

Hun avviser dermed at reformen betyr at Fylkesmannen ribbes for oppgaver. Samtidig understreker hun at det fortsatt gjenstår flere viktige slag internt i regjeringen.

Ikke økt omsetning

De nye oppgavene til fylkeskommunene viser at det nesten ikke blir økt omsetning i fylkesleddet, som følge av reformen. Mest penger følger sannsynligvis med Fylkesmannens landbrukskontor, med 400 ansatte. I tillegg skal fylkene få litt under 300 millioner kroner til å ha hånd om fagskoleutdanningen.

Innen andre felter, som kultur og regional forskning, består oppgavene av småpenger. Muligheten til å utnevne et mindretall av styremedlemmene i Innovasjon Norge, gir heller ikke penger i kassa.

Fylkeskommunene har neste år samlede inntekter på godt over 40 milliarder kroner. Nye oppgaver til dagens fylker vil så vidt øke omsetningen med 2-3 prosent.

Det er først hvis fylkeskommunene blir erstattet av regioner, at det også følger penger med. Drift av riksveinettet koster neste år litt under 5 milliarder kroner. Opp til to tredeler av disse veiene kan bli eid av store regioner.

Skrevet av: Ole P. Pedersen