Mest innvandringsskepsis i Sp og Frp

Valgforsker Bernt Aardal har lagt fram mange velgerundersøkelser hvor innvandringsskepsisen i Frp er tydeliggjort, men det har vært lite fokus på den økende skepsisen i andre partier, spesielt Sp.

- Vi har sett dette en stund, og slik sett er vår studie av stortingsvalget 2005 en bekreftelse på at bildet holder seg, sier Aardal til Kommunal Rapport.

Han er redaktør av boka «Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005», som ble presentert tirsdag denne uken.

Aardal understreker at selv om en del av Sps velgere åpenbart ligger nær en del Frp-velgere i synet på innvandring, har Frps velgere de klart mest ytterliggående standpunktene.

- Det er ganske stor spredning i alle partiers velgergrupper når det gjelder innvandringsspørsmål, men vi ser at overlappingen er størst mellom Sps og Frps velgere, sier han.

Grasrotas røst

Dette betyr i klartekst at selv om det er ulike syn på innvandring også i Sp, heller partiets gjennomsnittsvelger mest i retning Frp.

Også deler av Aps og Høyres velgerkorps har tendenser i samme retning, men utslagene er ikke så store som i Sp. Tidligere studier viser derimot at også Jens Stoltenberg og Erna Solberg har grunn til å frykte en for sterk oppmerksomhet på dette temaet i valgkampen. For selv om Frp skiller seg ut som det mest innvandringsfiendtlige partiet i velgerundersøkelsene både fra 1997, 2001 og 2005, står det ikke så bra til i velgerkorpset til Ap og Høyre heller.

I 2001-undersøkelsen var det et lite flertall av Venstres velgere som tippet i positiv retning når det gjelder innvandring. Venstre overtok da SVs rolle som den mest markante motpolen til Frp.

Det var også i denne undersøkelsen Sps velgere tok et langt skritt i retning Frps innvandringssyn. Forskjellen er at Frps velgere her var på linje med sin ledelse, mens grasrota og ledelsen i Sp var totalt i utakt, viser 2005-studier av valgforskerne Hanne Marthe Narud og Henry Valen.

Bygde-Norge

Et annet interessant trekk ved velgerundersøkelsene, er at Sps og Frps velgere er svært enige om at politikere og byråkrater forstår lite av Bygde-Norge. Denne koblingen er både interessant og viktig for å forstå relasjonen mellom de to partiene, mener Aardal.

- Vi ser at Frp ofte er kritisk til politikere og byråkrater hvor de enn er, samtidig som Sp er veldig opptatt av manglende forståelse for Bygde-Norge. Her får vi en slags felles protest. Vi får en utkantprotest, som Sp tradisjonelt har stått for, og en mer populistisk protest mot myndigheter og byråkrater som Frp tradisjonelt har stått for. Dette kan være mye av forklaringen til at Frp har fosset fram i deler av Nord-Norge og på Vestlandet, mener Aardal.

Han antar at Frp har fanget opp misnøyen og uroen som fortsatte i Distrikts-Norge etter EU-saken. Da Sp kom i regjeringsposisjon, klarte de ikke å følge opp misnøyen, spesielt i Nord-Norge, antar han.

Skrevet av: Kirsten Kopland