Mer penger øker lysten på toppverv

En undersøkelse Kommunal Rapport har gjort blant drøyt 300 av landets ordførere, viser at mange av landets kommunetopper trives i jobben. Nesten 60 prosent av ordførerne oppgir at de ønsker gjenvalg i neste periode, mens 15 prosent ennå ikke har bestemt seg.

Lokale grep

De fleste av ordførerne som ønsker gjenvalg, oppgir at jobben er spennende og utfordrende, og at det skjer spennende ting i kommunen som de ønsker å fullføre. Likevel sier ordførere fra de fleste partier at de siste årenes styrking av kommuneøkonomien har hatt betydning for deres beslutning om å ta en ny periode.

Austevoll i Hordaland slet med store økonomiske problemer da Helge Andre Njåstad (Frp) overtok som ordfører i 2003. I dag er situasjonen lang bedre, og ordføreren legger ikke skjul på at styrket økonomi øker lysten til å fortsette i jobben. Njåstad innrømmer at ekstramilliardene fra den rød-grønne regjeringen har bidratt til å få kommunebudsjettet i balanse, men understreker at det er de lokale grepene som er den viktigste årsaken til at den negative trenden er snudd.

Større forståelse

Størst betydning har kommuneøkonomien for Senterpartiets ordførere. Hele 32 prosent av dem oppgir at bedre økonomi har gjort det mer attraktivt å fortsette.

Ordfører Gunnar Hynne (Sp) i Hemne mener den rød-grønne regjeringen har større forståelse for kommunenes utfordringer. Han er helt klar på at regjeringens vilje til å styrke kommuneøkonomien har hatt betydning for at han ønsker en ny periode i ordførerstolen.

- Fire nye år med Erna Solberg ville trolig gitt et annet utfall, understreker han.

Ordfører Karen Marie Hjelmeseter (Sp) i Sogndal viser til at utviklingen i kommunen er veldig positiv og mener det er en ny giv hos innbyggerne.

- Dette, sammen med en noe bedre kommuneøkonomi, som gir oss større handlingsrom, gjør det mye mer interessant å være lokalpolitiker, slår hun fast.

Kommunalminister Åslaug Haga mener svarene fra ordførerne viser at styrkingen av kommuneøkonomien også bidrar til et bedre lokaldemokrati.

- Dette er veldig hyggelige tall, og det bekrefter at motivasjonen for å drive lokalpolitisk arbeid øker, når man får større handlingsrom. Når de som sitter i kommunestyret stort sett har brukt tiden sin til å tenke på hvordan de skal gjøre plagene minst mulig for folk, og ikke på hvordan de kan utvikle kommunen, gir det seg selv at mange blir lei og oppgitt, sier hun.

Krevende jobb

Det er likevel ikke alle som mener at opptrappingen av kommunenes inntekter har vært stor nok til at det frister med fire nye år i ordførerjobben. Trond Abelsen (Ap) i Berg forlater ordførerjobben allerede ved årsskiftet, til fordel for jobb i næringslivet. Han innrømmer at økonomien har hatt betydning for avgjørelsen.

- Utviklingen av kommuneøkonomien over tid vært en stor belastning for politikerne. En viss bedring har vi sett det siste året, men det trengs en betydelig økt innsats for å rette opp det siste tiårs nedskjæringer. Særlig gjelder dette distriktskommunene, påpeker han.

Flertallet av dem som ikke tar gjenvalg oppgir lang fartstid som en viktig begrunnelse for at de nå takker for seg. Samtidig gir flere uttrykk for at jobben som ordfører er krevende. Ordfører Svein Harberg i Grimstad vil nå bruke mer tid sammen med familien. Han mener det i mange tilfeller er vanskelig å kombinere livet som småbarnsforeldre med ordførerjobben, og viser til at det er utrolig mange aktiviteter i kommunen som ordføreren bør delta i.

- Jeg vil bli kjent med barna mine. Da må jeg være hjemme mens de er våkne, sier han.

Skrevet av: Erlend Skevik