Kvinnesatsing ga ingen effekt

Prosjektet har som mål å styrke kvinners deltakelse i lokalpolitikken, og at halvparten av kommunestyremedlemmene skal være kvinner. Det må en skikkelig velgerinnsats til om dette målet skal nås, for på listene i prosjektkommunene varierer kvinneandelen fra 33 prosent i den dårligste til 46 prosent i den beste. Over halvparten av kommunene har færre kvinner på listene denne gangen enn ved valget i 2007.

Prosjektet er finansiert av Kommunaldepartementet med 20 millioner kroner.

Økt gjenvalg blant kvinner og flere kvinnelige listetopper er også prosjektmål.

Deltakerkommunene hadde i 2007 i snitt 1 prosentpoeng færre kvinner på listene enn landsgjennomsnittet, som var 42 prosent.

Kommunal Rapports gjennomgang viser at antall kvinnelige listetopper i de 22 kommunene har økt noe, fra 27 prosent i 2007 til rundt 28 prosent i 2011. Det er for øvrig like stor andel kvinnelige listetopper i prosjektkommunene som i resten av landet.

Da prosjektet ble lansert i 2007 av daværende kommunalminister Åslaug Haga (Sp), la hun vekt på at likestillingen i kommunestyrene gikk for sakte.

– Med dagens utvikling vil det ta 80 år å få 50 prosent kvinner i kommunestyrene, og det er ikke holdbart, sa Haga.

Lovfesting av en gitt kvinneandel på listene var et ris bak speilet hvis det ikke skulle bli framgang.

Mest menn på topp

– De fleste listetoppene er fortsatt menn, forteller Else Hole Ulekleiv, som har ledet prosjektet for nettverket Sel, Lom og Dovre er med.

Selv om det ikke har skjedd noen kvinnerevolusjon øverst i Gudbrandsdalen, er Ulekleiv overbevist om at prosjektet har hatt effekt.

– Jentene føler seg tryggere, både på hverandre, i debatter og på nettverkssamlinger. Det er ikke sikkert den mannlige listetoppen har tenkt å gi seg ved første korsvei. Det gjelder å ha styrke til å utfordre når anledningen byr seg, sier hun.

Flere kommuner har tross iherdig innsats ikke hatt noen økning. I Luster er situasjonen omtrent som ved siste valg. Men i de to foregående periodene hadde Luster bare 17 prosent damer i kommunestyret, og dette gjorde at de har skjerpet seg. Denne gangen er det damer på topp på tre av sju lister.

Løten har i flere perioder hatt unge damer på listetoppene og som ordfører.

– Etter valget i 2007 fikk vi 48 prosent kvinner i kommunestyret. Vi har kvinnelig ordfører og varaordfører, og begge tar gjenvalg, forteller rådgiver Anne Gry Villumstad fra sin mammapermisjon.

Nå har Løten 45 prosent kvinner på listene, mot 41 prosent sist. Det kan bety kvinnerekord i Hedmark-kommunen.

Dagmøter ingen suksess

I Enebakk er det ved dette valget som ved forrige, litt over 40 prosent kvinner på listene. Kommunen ble med i prosjektet for å teste ut møter på dagtid. Det ble ingen suksess.

– Kveldsmøter passer bedre for både kvinner og menn. Spesielt kvinner som jobber skift hadde problemer med å få til kveldsmøter, forteller Tonje Anderson Olsen, listetopp for Høyre.