Krav til aktivitet skal få flere innvandrere i arbeid

Brochmann foreslår aktivitetskrav til dem som mottar ytelser som overgangsstønad og sosialhjelp.

– Det er ikke meningen å ta grunnsikringen fra folk, det er helt grunnleggende. Men det skal lønne seg å jobbe. Det er bedre å betale folk for å gjøre noen ting, enn for å gjøre ingenting, sier Brochmann.

Det er arbeid og aktivitet som gjelder i Velferds- og migrasjonsutvalgets rapport. Rene inntektsoverføringer bør begrenses. Unntaket er kortere stønadsperioder, eller for dem som er så syke at de ikke kan delta i arbeidslivet.

– I dag er det for en del grupper høyere inntekter å få gjennom ytelsessystemet enn i arbeidslivet. Det sier seg selv at det er svært uheldig både for integrasjon og for velferdsmodellens bærekraft, sier Brochmann.

– Felle for innvandrerkvinner

Spesielt en del innvandrerkvinner holdes utenfor arbeidslivet på grunn av rause velferdsordninger, mener utvalget. Overgangsstønader som sikrer inntektsgrunnlag for aleneforeldre, og kontantstøtten, er to av ordningene som derfor bør endres.

Utvalget vil innføre aktivitetskrav for overgangsstønaden når barnet blir ett år, ikke tre år som i dag. Kravet kan være norskopplæring eller grunnskolefag. Det bør bli strengere sanksjoner for dem som ikke deltar i tilbudet. Utvalget vurderer også å begrense hvor mange treårsperioder den enkelte kan motta overgangsstønad.

Utvalget går inn for å fase ut kontantstøtten gjennom en treårsperiode. I tillegg foreslås det at tilbudet med gratis kjernetid i barnehagene utvides og videreføres til yngre barn og flere geografiske områder. Ektefelletilleggene i uførepensjonen avvikles, og barnetilleggene reduseres.

Utvalgets konklusjon er ikke overraskende, slo arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) fast. Hun sier regjeringen allerede ser på ordningen med overgangsstønad.

– Vi har sett på overgangsstønaden og hvordan vi kan knytte den mer opp mot aktivitet. Den er på mange måter en felle, særlig for innvandrerkvinner, sa Bjurstrøm.

Innrømmer utfordringer

Mottakere av sosialhjelp har også i dag plikt til å være aktive, men kravet blir i liten grad fulgt opp, mener utvalget. Det foreslår at kommunene må utnytte de muligheter som ligger i loven mer systematisk.

Dessuten bør det vurderes å innføre et tak på hvor mye sosialhjelp den enkelte kan få, enten som et maksimalt kronebeløp eller som tak for hvor mange barn man kan få støtte for.

– Vi må være så ærlige at vi må si at vi har utfordringer knyttet til å gjennomføre politikken. Det å få folk tidlig integrert er av avgjørende betydning for å få folk i arbeid, sa Bjurstrøm.

Innpass på arbeidsmarkedet

Utvalget vil ha flere tilrettelagte tiltak på arbeidsmarkedet slik at innvandrere slipper inn. Det kan være å etablere midlertidige traineeprogram eller opplæringsstillinger i det ordinære arbeidslivet. Men utvalget mener også den danske trappemodellen bør vurderes. Den innebærer en gradvis innslusing i arbeidslivet for personer som er på sosialhjelp.

Grete Brochmann understreket at innvandring i seg selv ikke truer velferdsmodellen. Det avgjørende er om folk kommer i jobb og at de ikke faller ut av arbeidslivet etter noen få år. Arbeids-, likestillings- og inkluderingsminister AudunLysbakken sier regjeringen ser behovet for å justere velferdsordninger for å bedre integreringen.

– God integreringspolitikk lønner seg, mens dårlig integreringspolitikk fort kan bli fryktelig dyrt for samfunnet, sier han.

(©NTB)