Ikke mer «lys i husan» med Helga Pedersen

I en periode der de norske torskekvotene har økt med 18.500 tonn, har tallet på torskeavhengige kystfiskefartøy gått ned med 23,8 prosent fra 2.604 fartøy i 2004 til 1.984 fartøy per 15. januar i år.

- Dette skyldes at det i 2003 ble åpnet for kjøp og salg av fiskekvoter i kystfiskeflåten under Bondevik II-regjeringen. Utviklingen har akselerert med Helga Pedersen som fiskeriminister, etter at hun åpnet for kvotesalg også for fartøyer helt ned til 11 meter, sier professor Torbjørn Trondsen ved Norsk Fiskerihøgskole til NTB.

Store sprik

I rapporten viser Trondsen til at Stortinget ved en rekke anledninger har gitt bred støtte til at utviklingen av fiskeriene skal styrkes til fordel for de fiskeriavhengige distriktene. Senest i Havressursloven som fra 2009 har fått en formålsparagraf der det blant annet heter at loven skal «medvirke til å sikre sysselsetjing og busetting i kystsamfunna»

Men undersøkelsen konkluderer med at det er et stort sprik mellom den faktiske utviklingen langs kysten og de målsettingene Stortinget og regjeringen har satt for fiskeripolitikken.

- Politikerne har meldt seg ut og overlatt utviklingen for kystfiskefartøyene til forhandlinger der den sterkestes rett gjelder, sier Trondsen.

Omfordeling

I studien «Fordeling av kvoteandeler for torsk nord for 62 grader nord» dokumenterer han at det også har skjedd en omfordeling av torskekvotene. De store havgående fartøyene opprettholder sin relative andel av torskekvotene, mens den mindre kystflåten har avgitt kvoter til fordel for fritidsfiskere og forskningsfiske.

- Det er denne utviklingen med en stadig sterkere konsentrasjon av kvoter og en omfordeling til større fartøy vi lenge har advart mot. Fiskeridepartementet har avvist dette, men rapporten fra Torbjørn Trondsen dokumenterer denne utviklingen, sier styreleder Paul Jensen i Norges Kystfiskarlag til NTB.

Ryggraden

Kystfiskerne som fisker etter torsk med konvensjonelle redskaper i fartøy under 28 meter, utgjør hele 80 prosent av de 9.200 fiskerne i den norske helårsdrevne fiskeflåten.

- De har tradisjonelt vært ryggraden i den fiskeribaserte kystbosetningen, sier Trondsen.

I studien har han også sett på geografiske utslag av struktureringen (sammenslåingen av kvoter) i kystflåten. Ni av ti kvoteoverføringer har skjedd i Nord-Norge og Møre og Romsdal. I Nord-Norge har 25 kommuner økt sine kvoteandeler, mens 51 kommuner har fått redusert sine andeler.

« De kommuner som har fått økt sine kvoteandeler er også slike som samlet sett har hatt økning i folketallet, mens de kommunene som har mistet kvoteandeler, har samlet sett minsket folketallet», heter det i studien.

Blant kvotevinnerne er kommuner som Tromsø, Vestvågøy, Ålesund og Hammerfest. På taperlister finner man mer utsatte kommuner som Hasvik og Vardø i Finnmark, Herøy, Øksnes, Hadsel og Lødingen i Nordland, og Torsken og Harstad i Troms.

(©NTB)