Ikke gjør som Danmark

Den danske kommunereformen, som i 2007 som omdannet 271 kommuner til 98 og 14 amter til fem regioner, var lite gjennomtenkt og ble gjennomført hals over hode, mener Gert Mortensen, gruppeleder for sosialdemokratene i bystyret i Lolland og tidligere ordfører i Rødby i tre perioder.

Mortensen understreker at han ikke er negativ til å endre kommunestrukturen i seg selv. Før reformen var noen kommuner for små til å fungere optimalt, mener han, og tror det samme er tilfelle i Norge også.

– Men man burde latt tanken modnes over mye lengre tid, kanskje en generasjon. I mellomtiden kunne man analysert rollefordelingen mellom kommuner, fylker og stat. I stedet skulle alt skje nærmest over natta.

– Det verste er kanskje at alle de sosiale tjenestene er overlatt til kommunene alene. Områder som funksjonshemmede og barnevern burde vært andres ansvar. Kommunene har ingen sjanse til å løse de oppgavene de er pålagt, sier han.

Mortensen mener den nære velferden – skoler, barnehager, eldreomsorg, vedlikehold av bygninger og veier, samt klimastrategier – burde være kommunale basisoppgaver. Alt annet burde vært nøye vurdert før det ble endret.

Stor sentralisering

Lolland kommune består av sju tidligere kommuner. Ifølge Mortensen gikk folk i byene på Lolland inn for to nye storkommuner, mens landbefolkningen ville ha én. Regjeringen støttet det siste, tvang gjennom folkeavstemning og førte en massiv kampanje for de kommende stordriftsfordelene.

– Siden har det skjedd en brå oppvåkning. De som bor på landet, er de store taperne. Nå er de sure, når de ser hvordan skoler, barnehager, biblioteker og administrasjon blir sentralisert, mens alt visner i landsbyene. 105 lokalpolitikere er blitt til 31, og det var neppe tanken bak reformen at vi skulle få et byråkratvelde med et stort, demokratisk underskudd. Før tok vi politikere julingen over handlekurven på samvirkelaget. Nå har beslutningstakerne alltid noen eller noe å gjemme seg bak, sier Mortensen.

– Samtidig er vi blitt en generasjon av schizofrene politikere. I kommunestyret skal vi få budsjettet til å henge sammen, men overfor velgerne må jeg fortsatt være Rødbys mann, om jeg skal håpe å bli gjenvalgt. Man blir lokal sentralist.

Det hører med til historien at Lollands største by, den tidligere så stolte skipsverftsbyen Nakskov med 14.000 innbyggere, ikke ble kommunesenter, fordi Maribo med 6.000 innbyggere kunne stille med et flunkende nytt rådhus da reformen ble vedtatt. I dag har Nakskov ingen administrasjon igjen unntatt jobbsenteret, en dansk utgave av Nav, der kommunene har hele ansvaret etter reformen.

Landsbygda tappes

Lollands eneste sykehus ligger i Nakskov, men blir nedlagt 1. mai neste år som følge av ny sykehusstruktur. To andre reformer som ble gjennomført samtidig med kommunereformen, tapper Utkant-Danmark ytterligere for funksjoner og arbeidsplasser: Domstolsreformen reduserte antallet byretter fra 82 til 24. Politireformen reduserte antallet politikretser fra 54 til 12.

Mortensen mener intet av dette henger på greip. Landsbygda tappes for intellektuell elite og servicen de har bruk for.

De siste månedene har det vært massivt fokus på utkantene i Danmark. Rikspolitikerne kjemper om å fremstå som mest mulig utkantvennlige, mens begrepet «Den råtne banan» er blitt en del av danskenes bevissthet.

«Den råtne banan» er området som strekker seg fra den jyske vestkystenover Sønder-Jylland til Langeland, Lolland og Falster vest og sør for Sjælland, samt Bornholm. Her har utviklingen gått i stå eller er erstattet av tilbakegang.

Til gjengjeld er det utvikling i øst. Den såkalte hundrekilometersbyen i Øst-Jylland vokser og trives, sammen med København og omegn, i tillegg til universitetsbyene Aalborg og Odense.

Vest-Jylland er kjerneområdet til det gamle bondepartiet Venstre. Her har de selvstendige bøndene gjennom århundrer skapt seg utkomme på den karrige jorda. Nå vender de seg i stigende grad mot regjeringspartiet Venstre, som var hovedkraften bak kommunereformen i 2007.

– Jeg er sjokkert over ordførerne. Selvsagt piner det meg særlig at borgerlige ordførere går i spissen i denne klagingen mot regjeringen, sier finansminister Claus Hjort Frederiksen til Berlingske Tidende.

Den konservative ordføreren Erik Lund i Allerød mener Hjort ikke har forstått hva som foregår i kommunene, når han kan si noe sånt.

– Det er det rene tøv, sier han.

Sukkerøya

Den flate øya Lolland – som selv danskene kaller Pannekakeøya – har en annen historie. Lolland har Danmarks feteste landbruksjord og er preget av enorme gods, der landarbeidere har luket og høstet «Lollands gull» – sukkerroer eller turnips. «Roepolakker» var et begrep på 1800-tallet om tilreisende arbeidere – mange ble boende. Øya har fortsatt polsk kirke og har lenge vært preget av sesongarbeid. Byene på Lolland ga arbeidskraft til sju sukkerfabrikker – i dag er det to igjen.

I den nye storkommunen er 20 av 31 lokalpolitikere fra venstresida, men ideologisk strid preger ikke det politiske arbeidet, ifølge Mortensen. I stedet handler det om å få snudd en utvikling alle er enige om går feil vei.

– Det er ikke for sent. Mange vil gjerne bo i grønne og oversiktlige omgivelser, vekk fra storbyenes forurensning og mas. Det krever at vi får servicefunksjonene tilbake til landsbygda, sammen med private arbeidsplasser, slik at ikke hele landet blir dekket av seksfelts motorveier som kan transportere folk til sentrene – en absurd utvikling i en situasjon der vi samtidig skal være klimabevisste.

– Det er en kamp i motbakke. Vi kjemper for å få en solcellefabrikk her, men staten og bankene er skeptiske til å gi nødvendig kreditten – de mener vi ligger altfor langt vekk fra alt. Televerket er privatisert og vil ikke bygge bredbånd til utkantene. Posten er blitt svenskeid og leverer bare sporadisk. Rikspolitikerne har en del å svare for, mener Mortensen.

Skrevet av: Ole Martin Larsen