Høyre og Frp ønsker ikke asylsøkere i jobb

Asylsøkere bør få midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden deres behandles, foreslår et utvalg som har vurdert hvilket tilbud asylsøkere blir møtt med i Norge.

– Lediggang er roten til alt ondt. Vi mener man bør være mer sjenerøse med å gi midlertidig arbeidstillatelse slik at flere kan komme i en mer aktiv tilværelse, sier Gunnar Berge, som har ledet utvalget.

Han tar høyde for at det kan gi asylsøkere sterkere tilknytning til det norske samfunn og gjøre returen vanskeligere for dem som senere får avslag på sin søknad.

– Den sjansen er vi villig til å ta. Vi er overbevist om at å være i aktivitet også i ventetiden vil gjøre dem bedre i stand til å håndtere tilværelsen når de kommer tilbake til sitt hjemland, sier Berge.

Frykter følgene

Fremskrittspartiet advarer mot å la asylsøkere komme ut i arbeidslivet.

– Vi har en rekke eksempler på dette blir brukt som argument for å bli i landet. At man har jobb blir for alt det er verdt brukt i en klagesak om opphold i Norge, sier partiets innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen.

Heller ikke Høyre støtter forslaget.

– Da blir det nye runder med omgjøringsbegjæringer og vanskeligere å følge opp vedtak fra UDI. Det er mye viktigere å få til rask behandling av søknader, det er der problemet ligger, sier innvandringspolitisk talsmann Trond Helleland.

Hos flere av de andre politiske partiene blir forslaget ønsket varmt velkommen.

– Det å være i aktivitet er positivt i seg selv. Asylsøkere vil kunne bidra til fellesskapet og samtidig få en mer meningsfull hverdag. Jeg har ingen tro på å bruke passivitet som virkemiddel, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Bekkevold.

Venstre mener en midlertidig arbeidstillatelse er godt for den enkelte og for norsk næringsliv. Men partiet går gjerne et skritt videre.

– Vi bør se til Sverige der man har innført en fleksibel ordning der man innenfor gitte betingelser kan bytte til arbeidsinnvandringskøen dersom man får avslag på asylsøknaden, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Lengre avtaler

Berge-utvalget leverte mandag sin utredning til justisminister Knut Storberget (Ap). I hovedtrekk går de inn for at dagens modell for asylmottak videreføres – men med noen justeringer.

Utvalget mener det er viktig å få større kontinuitet i mottaksvirksomheten. Antall asylsøkere, sammensetning og behov endres stadig. Mottak blir opprettet og så avviklet igjen, og dermed går mye kompetanse tapt. Berge foreslår derfor at noen mottak blir drevet med lengre avtaleperioder.

Transittmottak og utreisesenter bør drives av staten, mens ordinære mottak kan drives av private, anbefaler utvalget.

Skeptisk til retursentre

Før ble personer med endelig avslag på søknaden plassert i to ventemottak. Disse mottakene skal erstattes av retursentre, som er under etablering. Utvalget er skeptisk.

– Det finnes ikke erfaringsgrunnlag som sier at slike tiltak vil føre til flere frivillige returer. Det bør heller iverksettes tiltak som har vist seg å være effektive, som returstøtte, sier Berge.

De mener retursentrene bør avvikles etter en forsøksperiode på to år hvis det viser seg at de ikke virker etter hensikten.

Utvalgets forslag skal nå ut på høring.Justisministeren ville derfor ikke kommentere innholdet.

– Vi har en debatt i Norge som er ganske intens om asylpolitikken. Det framstår ofte som asylsøkere er mer eller mindre kriminelle. Det er grunn til å minne om at det ikke er straffbart å søke asyl, det er ofte mennesker som er i en svært vanskelig situasjon. Vi trenger en politisk diskusjon om hvordan vi tar imot dem, sier han.

(©NTB)