Høring ga ingen nyfrelste datalagrere

Arbeidspartiets Anne Marit Bjørnflaten, nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen, viser til den enstemmige argumentasjonen fra politi- og påtalemyndighet. Også konstituert justisminister Grete Faremo (Ap) fastholdt at lagring skal gjelde alle i 12 måneder.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), som er en erklært motstander av direktivet, erkjenner at politiet har behov for å lagre såkalte IP-adresser lenger enn dagens 21 dager. Sp foreslår derfor tre til fem måneder og vil utarbeide et nasjonalt regelverk som alternativ til EU-direktivet.

– Politiet var ekstremt tydelig på at vi trenger dette direktivet i kampen mot kriminalitet. Det er ingen andre grep som kan sikre dataspor som nettopp datalagringsdirektivet. En utvidet lagring av IP-adresser, for å identifisere eiere av datamaskiner, er ikke nok. Politiet trenger mer omfattende virkemidler, sier Bjørnflaten.

I prosess

Høyres Ingjerd Schou, komiteens saksordfører, synes høringen var både nyttig og interessant. Men hun insisterer på at Høyre er «i prosess» og vil ikke forskuttere noe som helst.

Alles øyne er på Høyre, der en høylytt fraksjon arbeider iherdig for å avvise hele direktivet. Partiet har ikke tatt stilling til forhandlinger med Ap, men som ledd i oppkjøring har Schou invitert alle partiene på Stortinget til separate møter med Høyre.

Neste runde i stortingsbehandlingen kommer allerede onsdag, da de pressefaglige og tekniske sidene av direktivet skal under lupen under nok en høringsdag.

Slik det nå ser ut i komiteen, vil Høyre gi en indikasjon på hva partiet ser for seg som kompromissgrunnlag, allerede 10. mars. Dette er en intern arbeidsdato som viser at partiet bare har tiden og veien, ikke minst fordi komiteen skal på en tidagers reise i annen halvdel av februar. Den endelige innstillingen fra komiteen, der det vil framgå om Ap og Høyre har en avtale, blir lagt fram 30. mars.

Mer utsatt for terror

PST-sjef Janne Kristiansen var klar i budskapet under høringen. Hun framholdt at Norge vil bli mer utsatt for terror uten datalagring. Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa at nytteverdien ved lagring av trafikkdata ikke kan trekkes i tvil.

– Det er et avgjørende verktøy i vårt forebyggende arbeid. Vi bruker lagring av data i alle deler av vår virksomhet. De som vil ramme oss, er avhengige av å bruke datakommunikasjon, og vi må være på høyden, sa Kristiansen.

Busch underslo ikke at det fantes motargumenter og hensyn som talte imot det foreslåtte direktivet, som for eksempel at enkeltindividet ikke har rett til å reservere seg, og at staten pålegger private bedrifter å lagre enorme mengder data.

– Men etter en forstandig og klok avveining er riksadvokatembetet kommet til at disse lovendringene er tvingende nødvendig. I en situasjon der vi er prisgitt private datatilbydere for å få lagret data, ville vi uansett tatt initiativ for å få lovfestet lagring, EU-direktiv eller ikke, sa Busch.

Overflødig

Organisasjonen Stopp DLD mener at datalagringsdirektivet er overflødig og at fakturaer også i framtiden vil gi politiet nøyaktige trafikkopplysninger.

Lederen i Stopp DLD, Anders Brenna, framholdt at politiet i dag har alt de trenger gjennom fakturaoversikter og at selskapene ikke har noen planer om å stanse denne registreringen. Han mente at de datakyndige hos Kripos har full tilgang til det de trenger.

Lederen for den norske avdelingen av Den internasjonalejuristkommisjonen, Jon Wessel-Aas, mener det er et overordnet rettsprinsipp at bevissikring skal være knyttet til en konkret sak og en konkret mistanke og ikke masseregistrering som direktivet krever.

Datatilsynet fastholder også sin motstand mot EU-direktivet, selv om det åpner for utvidet lagring av IP-adresser. Tilsynsdirektør Bjørn Erik Thon advarer mot brudd på det han kaller «den liberale mur».

– Vi står overfor en massiv registrering i et omfang det norske samfunn aldri tidligere har sett. Direktivet er ikke målrettet. Det foreskriver lagring av alt i tilfellet det blir behov for noe, istedenfor for å gjøre det motsatte, sa Thon.

(©NTB)