- Gi oss nye oppgaver, eller legg oss ned!

Merethe Storødegård (Nord-Trøndelag) og Arnt Frøset er selgere, og produktet er Trøndelag. Selv når vi er kommet til Trøndelag med returbillett for å snakke om fylkene som regionale motorer, sitter de ytterst på sofakanten og banker i oss trøndelagspropaganda.

- Æ plei’ å si, sier Frøset, og siterer seg selv:

- Æ plei’ å si at trønder’n e’ itj træg. Hainn e’ galant, romantisk og spontan. Og dette e’ mulighetans region.

Når vi påpeker for fylkesordførerne at det nok er andre som også har kalt sin region for mulighetenes region, så har de svaret:

- Ja, men vi var først.

Nyvunnen selvtillit

Men trønderne har ikke alltid sett mulighetene. Det var Trondheims byjubileum i 1997 som for alvor sveiset trønderne sammen og ga dem selvtillit. Politikerne begynte å se Trøndelag som ett rike, og Frøset og Storødegård gikk ut i VG og foreslo sammenslåing. Det ble debatt. Sør-Trøndelag sa ja, men Nord-Trøndelag fylkesting sa nei. Men utstrakt samarbeid er likevel mulig, og Storødegård vi ikke høre mer grenseprat.

- La nå grensene ligge og ikke lag noe problem av det. Vi samarbeider like godt med to fylker. Det som derimot er viktig, er at fylkeskommunene får nye oppgaver og makt og myndighet til å spille en aktiv regional rolle. Ellers kan vi like godt legges ned, sier Storødegård.

- Der er vi helt enige. Jeg har ikke tiltro til at Akersgata eller Stortinget vil sette regionale saker på dagsordenen. Derfor er det viktig med et aktivt regionalt ledd, sier Frøset.

Mange samarbeidsprosjekter

Trøndelagsfylkene har opprettet et Trøndelagsråd som møtes for å finne fram til felles satsingsprosjekter. Rådet har én viktig ambisjon, og det er å la lokaliseringsstrid ligge. Så langt er de blitt enige om å markedsføre Trondheim som teknologihovedstaden. Skogn i Levanger skal være satsingssted for industri, når bare gasskraftverket er på plass.

Mer industri til Orkanger er også et mål. Havbruk og fiske går langs hele trønderkysten, og man har ansatt fagpersonell i fylkeskommune for å gi veiledning. Videre vil man gå sammen om å få bedre veier og flyavganger for eksport av fisk fra Frøya og Vikna.

- Vi er også enige om å se trøndelagsfylkene som ett opptaksområde for videregående skoler, og vi har en Interreg-tilknytning som gjør at ungdom kan få reise ut og ta utdanning, påpeker Storødegård.

Mer gass til Trøndelag og Stjørdal som driftsbyen er man også enige om, selv om senterpartisten Frøset kan styre seg for den mangelfulle miljøteknologien gasskraftverket skal utstyres med.

- Og så er vi enige om å kjempe for å få alle worldcupavslutningene til Trøndelag i 2008. Vi holder på å selge inn den nå, sier Storødegård.

Sykehus og lobbyvirksomhet

- Fylkeskommunenes rolle er ikke å være «kommers». Vi skal være tilretteleggere og skape arenaer for verdiskaping, kulturopplevelser og nettverksbygging, sier fylkesordførerne.

Et regionalt ledd skal også fange opp nye trender og sørge for at man får til nye opplevelser og nye næringer. Lobbyvirksomhet overfor Storting og departementer er også en viktig jobb.

- Det er ikke så viktig for oss å drive sykehus. Én av våre viktigste oppgaver er å være talsmenn inn mot sentrale myndigheter, sier Frøset.

- Vi er selvsagt ikke glad for å miste sykehusene, for det er vi som er best til å drive dem. Men folk vil ha det slik, så nå skal vi hjelpe han Tore med å få til dette, sier Storødegård overbærende.

De håper regjeringen vil gi dem de fleste av Fylkesmannens oppgaver, når «dommen» faller før påske.

- Vi må ha myndighet i areal- og miljøspørsmål. Vi kan også ta over landbruk, SND-midler for regional utvikling, kulturmidler og midler til internasjonale kontakter, sier Frøset.

Positivitetsagenter

- Jeg føler meg som positivitetsagent. Å reise rundt og fortelle folk om alt som er mulig å få til hos oss, det er en stor del av jobben, ler Storødegård.

- Vi e’ heit, vet du. Vi representer noe verdifullt. Har vi egentlig fått fram alle de mulighetan som finnes her? Jeg tror kanskje vi har glemt noe, sier en ettertenksom Frøset.