Går sammen for å bli hørt

- Hva er spesielt med mikrokommunene?

- Vi er ikke så spesielle, men er de minste av de minste. Kommuner under 1.000 innbyggere, i hovedsak øykommuner, vi ligger avsidesliggende til og er gjerne avhengig av ferje. Samfunnene består med sterk støtte av kommunen som solid arbeidsplass. De fleste har hatt relativt stor fraflytting. Vi i Leka ønsket å ta opp et nasjonalt problem - småkommunens kår. Nå har vi hatt Leka-konferansen, med søkelys på Sørheim-utvalgets innstilling om nytt inntektssystem, der mikrokommunene kommer dårlig ut. I tillegg har vi snakket om hva som skal til for å utvikle oss til livskraftige samfunn. Det handler ikke bare om penger.

- Hvordan kom du på ideen med å slå dere sammen med andre mikroer?

- Jeg holdt innlegg i Namsos for kommunalkomiteen i fjor, og prøvde å antyde at vi trenger en praksis der kommunene utveksler og kjøper tjenester, og der de store og tunge oppgavene fortrinnsvis ivaretas av større kommuner. Jeg registrerte en viss interesse, og da kom mikrokommunebegrepet på banen.

- Kommunalministeren var på besøk sist uke - hva var hennes budskap?

- Statsråden kom selvfølgelig ikke med noen blankofullmakter. Vi er opptatt av en ting: At vi skal bli hørt. Det er vi rimelig trygge på at vi ble. Så er vi spente på hvilke konkrete grep vi ser igjen når innstillingen om inntektssystemet legges fram.

- Mange småkommuner har jo langt større inntekter per innbygger enn vekstkommuner i pressområder, selv korrigert for at dere er dyre i drift?

- Det har kommet statistikker som viser at vi i hovedsak har et godt tjenestetilbud. Det er også et av våre pre i utkanten, at vi har et godt tilbud. Vi arbeider mot flyttestrømmen, da må vi ha lokkemidler. Mister vi 3-4 millioner kroner, må vi fjerne stillinger. Vi har svært lite å gå på, og ønsker forutsigbarhet i kommunenes rammer. Vi kan ikke snu kappa etter skiftende regjeringer og raske endringer i inntektssystemet.

- Hva er det viktigste som må gjøres med inntektssystemet, som skal revideres i vår?

- Den største tabben er å omfordele innenfor dagens økonomiske rammer. Det må inn mer penger. Det gagner ingenting bare å flytte penger, da oppstår det bare nye tapere. Nullsumspillet nytter ikke.

- For første gang siden 1984 økte folketallet i Leka i fjor. Hva skjedde?

- Vi gleder oss over å ha stått imot de tunge strømningene, og håper det kan fortsette. Vi skal ikke si at vi har snudd trenden. Mye handler om næring og sysselsetting. Vi har en sterk oppdrettsnæring. Innen reiseliv skjer det mye positivt. Utkant-Norge besøkes langt hyppigere enn før, og vi har en jobb å gjøre for å bli et skikkelig vertskap for dem som kommer på besøk. Vi leter med lys og lykte etter muligheter.

Skrevet av: Ole P. Pedersen