Frykter samhandling legges på is

Både finansieringen og organiseringen av samhandlingsreformen er så uklar etter Stortingets behandling denne uka at mange kommuner er frustrert, mener Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

– Jeg er bekymret for at den store entusiasmen for samhandlingsreformen som Bjarne Håkon Hanssen skapte stopper opp, og mange gode prosjekter i kommunene blir lagt på is, sier han til Kommunal Rapport.

25–30 kommuner er i ferd med å søke på de 33 millionene som er satt av til samhandlingspiloter på statsbudsjettet i år, ifølge Helsedirektoratet, som forvalter støtten. Men Høie har snakket med flere som er skeptiske til å gå i gang. 

Ordførere nøler

– Mange rådmenn og ordførere vil be sine folk i helsetjenestene la reformen ligge, inntil staten har avklart økonomiske og juridiske rammebetingelser, mener han.

Han er positiv til at reformen vokser fram nedenfra gjennom lokale forsøk, men da må rammene vært tydeligere enn nå. Han mener det er en ny, uheldig forsinkelse at regjeringens forslag til finansieringsmodell og lovverk kommer først rundt årsskiftet.

Haugesundsordfører Petter Steen jr. (H) er blant dem som nå er skeptisk til å gå videre med reformen.

– Jeg frykter at uavklarte rammebetingelser i samhandlingsreformen vil forsinke investering i et forsterket sykehjem vi ønsker å bygge, sier han til Kommunal Rapport.

Bystyret i Haugesund har vedtatt i årets budsjett at det ønsker å investere i et sykehjem nært tilknyttet Haugesund sykehus. Det skal gi et godt og effektivt tilbud til de sykeste eldre, som er svingdørspasienter på sykehuset.

– En modell for å finansiere utskrivningsklare pasienter, og det juridiske ansvaret, må være avklart før vi vil ta den endelige investeringsbeslutningen, sier Steen.

Forberede, ikke iverksette 

I en debatt i regi av Kommunalbanken sist uke, omtalt på våre nettsider, advarte kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) kommunene mot å ta reformen på forskudd. Nå nyanserer hun uttalelsene, og sier at de kan gå et langt stykke.

– Kommunene bør både forberede seg, planlegge og undersøke samarbeidsmuligheter med andre kommuner og med spesialisthelsetjenesten. Men selve implementeringen av nye store strukturer bør vente til finansiering og lovverk er på plass, sier hun til Kommunal Rapport.

Pilotprosjektene som nå søker statlig støtte mener hun er nyttige, selv om for eksempel definering av innhold i lokalmedisinske sentre dels innebærer å ta reformen på forskudd.

– Slike piloter er positivt fordi det er viktig å få konkrete eksempler på bordet, sier hun.