Frykter interkommunal maktkonsentrasjon

På Nord-Jæren er det interkommunale samarbeidet så tett at en ny kommunestruktur vil tvinge seg fram, spår bystyrepolitiker Helge Solum Larsen i Stavanger.

Han mener samarbeidet i regionen lider under maktkonsentrasjon og manglende påvirkning fra kommunestyrene. Dette henger sammen med at nesten 80 selskaper og samarbeider flytter betydelig makt ut av kommunestyresalene.

– Dette er ikke bra for lokaldemokratiet. Men med dagens kommunestruktur, og det faktum at Nord-Jæren er ett bolig- og arbeidsmarkedet, har vi ikke noe valg, sier Larsen.

En ny kommunestruktur vil tvinge seg fram, tror han.

– Nord-Jæren har nesten en samkommune, sier Larsen.

Han viser til at det interkommunale samarbeidet fungerer som et nytt, indirekte valgt politisk nivå.

– Vi må tørre å ta argumentasjonen fullt ut og innse at kommunene ikke er til for administrasjonen og politikernes skyld, men for å levere tjenester til innbyggerne.

Larsen sitter i representantskapet for IVAR IKS, det interkommunale selskapet for vann, avløp og renovasjon i elleve kommuner på Nord-Jæren. Selv om selskapet har fungert godt i flere tiår, mener Larsen at organiseringen er problematisk.

– Medlemmene av representantskapet utpekes av kommunene, men i selskapet er de ikke nødvendigvis politikere eller representanter for kommunene, sier Larsen.

Han mener IVAR har en åpen og konstruktiv holdning til å ta opp saker med representantskapet, men at organiseringen fungerer godt bare så lenge partene opptrer samstemt.

– Vi har aldri hatt den store testen, men hvis det blir konflikt, er det uklart hvem som skal gripe inn, sier han.

– Mer demokrati

Forskningssjef Einar Leknes ved IRIS (International Research Institute of Stavanger), tidligere Rogalandsforskning, mener derimot at interkommunale selskaper øker demokratiet.

– Selskapene løser byregionale spørsmål i fellesskap – ikke som enkeltkommuner. Uten disse ville bykommunene tatt beslutninger med konsekvenser for befolkningen i nabokommunene uten at deres folkevalgte har fått innflytelse, sier han.

Leknes står bak en fersk rapport om det interkommunale samarbeidet og kommunestrukturen i Stavanger-regionen.

– Det er klart at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til sammenslåing, som kunne gitt ytterligere demokrati og folkestyre, sier han til Kommunal Rapport.

Leknes påpeker at Stavanger-regionens 14 kommuner ikke er tilpasset folks hverdag i et felles arbeids- og boligmarked. Han konkluderer likevel med at dagens kommuneinndeling ikke er et problem for næringslivet.

– Interkommunalt samarbeid og fylkesplansamarbeid veier i stor grad opp for ulemper ved kommunestrukturen, sier Leknes.

Politikkutforming AS

Kommunene i Stavanger-regionen bruker en rekke selskapsformer for å organisere samarbeidet, blant dem IKS og AS. Ifølge Leknes utøver de folkevalgte aktivt eierskap gjennom både styredeltakelse og eierorganer som generalforsamling, representantskap eller årsmøte. Han mener mye av den offentlige kritikken av interkommunale selskaper har lite å gjøre med realitetene i Stavanger-regionen.

– Kommunale representanter er ikke alltid oppmerksomme på at styring av interkommunale selskaper skal skje gjennom årlige generalforsamlinger eller representantskapsmøter, sier Leknes.

Han viser til at et IKS har et lovfestet krav om at representantskapet skal godkjenne budsjett og regnskap, mens generalforsamlingen i et aksjeselskap bare skal godkjenne årsregnskap og årsberetning. Det finnes også kommunalt eideaksjeselskaper som har ansvar for både politikkutforming og -implementering.

– Stavanger-regionen Næringsutvikling AS jobber ut fra en strategisk næringsplan som er godkjent av alle eierkommunene. Den årlige handlingsplanen godkjennes av styret, som består av både folkevalgte og andre aktører, ifølge Leknes.

Overkommunalt nivå

Seniorforsker Arild Farsund ved IRIS mener at den reelle demokratiske utfordringen går på hvordan styremedlemmene eller representantene rapporterer tilbake til sin kommune, hvor kommunestyret er bindeleddet til innbyggerne.

– Det blir en frikobling fra politikken hvor man flytter virksomheten opp på et overkommunalt nivå, sier Farsund.

Han viser til at styreverv i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap er personlige verv. Man representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar bedriftens interesser ut fra selskapets formål. Men dette er ikke uforenlig med alle demokratiske prinsipper, mener Farsund.

– Man kan forankre årlige handlingsplaner i kommunestyrene eller omtale demokrati i en eierskapsmelding, men enda viktigere er det å gi mer offentlig tilgang til styrepapirer og saksbehandling enn det private selskaper normalt gir. Demokrati gjennom åpenhet kan forhindre mistanke om at ting løses på bakrommet.

Må styre gjennom regionråd

Professor Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder (UiA) mener interkommunale selskaper og aksjeselskaper har et klart lovgrunnlag som skaper et oversiktlig samarbeid. Den demokratiske utfordringen ligger i å skape former for politisk samarbeid gjennom såkalte regionråd, ifølge professoren.

For tiden veileder han en rekke masterstudenter som studerer demokratiske konsekvenser av politisk samarbeid over kommunegrensene, blant annet i Knutepunkt Sørlandet og Grenlandskommunene.

Jacobsen mener at samarbeidet mellom kommuner om tjenester er oversiktlig, men at utfordringen ligger i å skape former for politisk samarbeid, gjennom såkalte regionråd.

– Det finnes fremdeles lite forskning om slikt samarbeid, sier Jacobsen.

Han tror det aller meste av samarbeidet mellom norske nabokommuner i dag skjer uformelt.

– Hovedgrunnen til å opprette et regionråd, er et ønske om politisk demokratisk styring med kjerneaktiviteter som skole og helse på tvers av kommunegrensene, sier Jacobsen.

I likhet med IRIS-forskerne i Stavanger mener han at det interkommunale samarbeidet ikke utgjør et politisk press mot sammenslåing. Motivene for å gå inn i regionråd kan imidlertid være helt forskjellige fra kommune til kommune.

– Generelt ser en stor kommune på regionråd som et første steg mot sammenslåing, mens små kommuner kan se regionråd som et mottrekk mot å bli slukt, poengterer Jacobsen.