Frp varsler omkamp om styringsform i Hedmark

Hedmark fylkeskommune innførte parlamentarisme etter valget i 2003. Det innebærer blant annet at oppgavene til fylkesrådmannen, fylkesutvalget og hovedutvalgene er overført til det nye fylkesrådet, som fungerer som en fylkesregjering. Fylkesrådet består av to representanter fra Ap og en fra SV.

Omstridt system

Styringsformen har imidlertid vært omstridt fra første dag. Nå viser en evaluering fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) at det fortsatt er stor misnøye med styringsformen. Ifølge rapporten mener opposisjonen i fylkestinget at parlamentarismen har ført til maktkonsentrasjon og mindre åpenhet om politiske prosesser.

- Opposisjonen ser ut til å ha fått bekreftet sine bange anelser, heter det i rapporten.

Fylkestinget i Hedmark skal behandle NIBR-rapporten i midten av desember, men allerede nå varsler Frp at de vil bruke konklusjonene til å få en omkamp om styringsformen. Gruppeleder Lars Joakim Hanssen mener parlamentarismen har så store svakheter at han vil tilbake til den gamle formannskapsmodellen. Ifølge Hanssen har opposisjonen langt mindre innflytelse enn tidligere, og han er svært kritisk til at makten nå er konsentrert på svært få hender. Samtidig påpeker han at støyen rundt styringsformen tar fokus vekk fra de politiske sakene.

- Vi kan ikke leve med så store spenninger rundt organiseringen av fylkeskommunen som vi har hatt i denne perioden, sier han.

Også de andre opposisjonspartiene i fylkestinget har vært kraftige motstandere av parlamentarismen.

Innrømmer svakheter

Fylkesrådsleder Reidar Åsgård (Ap) vil ikke gå tilbake til den gamle styringsmodellen. Han mener parlamentarismen har gitt klarere ansvarsforhold, og er ikke bekymret for at opposisjonen har mistet innflytelse.

- For meg er det viktigere hvordan modellen blir oppfattet blant dem vi er til for, og tilbakemeldingene så langt tyder på at innbyggerne er mer fornøyde enn tidligere, sier han.

Han innrømmer likevel at også dagens modell har svakheter, og viser blant annet til påstanden om mangel på åpenhet rundt beslutningene i fylkesrådet.

- Dette er kritikk vi er nødt til å ta på alvor. Det har aldri vært meningen at prosessene skulle bli mer lukkede, men når det blir oppfattet slik, er vi nødt til å ta tak i det, sier Åsgård.

Fylkesrådslederen åpner også for å utvide fylkesrådet, men understreker at han ikke vil trekke noen konklusjoner, før KS har avsluttet sin evaluering av alle de parlamentarisk styrte fylkeskommunene i mars.

Skrevet av: Erlend Skevik